Børre har lenge prøvd å overtale meg å prøve meg på aparratturn. Det var på seinhøsten 2013 at jeg sa ja til det, og rett etter VM i jazz og moderne (hvor jeg kom hjem med 3 sølv og en gull) begynte jeg med tilpasset trening. Årsaken til denne avgjørelsen var sammensatt og ja, jeg tenkte tanken at dersom apparatturn faller i smak og miljøet er bra, da vil jeg vurdere hva jeg gjør videre.
Jeg skulle i så fall prøve meg på frittstående og hopp. Ikke bom og ikke skranke, siden det ble for mye i forhold til at jeg var ”nybegynner” innen dette.
Det gikk fort fremover og det var moro. I januar 2014 landet jeg min første helskru og nokså umiddelbart fikk jeg den berømte turnsperra. Jeg måtte tilbake helt til the basic; begynne med broovergang bakover og bygge meg opp igjen derifra. Heldigvis var Børre utrolig tålmodig og veldig støttende. Med skikkelig veiledning var jeg tilbake på kun omtrent 14 dager.
Jeg trente med guttene til Børre og det var moro å høre at det ble bedre fokus og konsentrasjon hos gutta etter at jeg kom inn. Jeg fikk mulighet til å trene i grop på Jessheim – moro å få til dobbelsalto bakover i gropa. Jeg gjorde også tsukahara ut i grop, som jeg fikk til veldig bra for å være første gang. Tsukahara gjøres på apparatet hest (hopp).
Vi begynte å planlegge koreografi i frittstående. Planen var å delta i min første turn-konkurranse allerede i slutten av mars 2014, og deretter på NM.
Men… jeg greide ikke å løsrive meg fra dansen helt. Og måtte velge. Jeg måtte takke nei til Børre, og slik ble min turnkarriere over før den hadde startet.