“Du, Børre setter opp turnsprell på Lahaugmoen i romjula. Har du lyst til å være med?” Spurte mamma. Det var i desember 2015. Da hadde jeg ikke vært med på turntrening på ordentlig i over 14 måneder.
Hm, tenke jeg. Hvorfor ikke?? Så var jeg forberedt på å ikke klare en god nok araber flikk-flakk en gang.
Sånn ble det ikke. Halvannen time ut i treningen landet jeg en helskru. Og ved neste økt sto jeg på en forover salto.
Turn ER gøy!!
Børre har lenge prøvd å overtale meg å prøve meg på aparratturn. Det var på seinhøsten 2013 at jeg sa ja til det, og rett etter VM i jazz og moderne (hvor jeg kom hjem med 3 sølv og en gull) begynte jeg med tilpasset trening. Årsaken til denne avgjørelsen var sammensatt og ja, jeg tenkte tanken at dersom apparatturn faller i smak og miljøet er bra, da vil jeg vurdere hva jeg gjør videre.
Jeg skulle i så fall prøve meg på frittstående og hopp. Ikke bom og ikke skranke, siden det ble for mye i forhold til at jeg var ”nybegynner” innen dette.
Det gikk fort fremover og det var moro. I januar 2014 landet jeg min første helskru og nokså umiddelbart fikk jeg den berømte turnsperra. Jeg måtte tilbake helt til the basic; begynne med broovergang bakover og bygge meg opp igjen derifra. Heldigvis var Børre utrolig tålmodig og veldig støttende. Med skikkelig veiledning var jeg tilbake på kun omtrent 14 dager.
Jeg trente med guttene til Børre og det var moro å høre at det ble bedre fokus og konsentrasjon hos gutta etter at jeg kom inn. Jeg fikk mulighet til å trene i grop på Jessheim – moro å få til dobbelsalto bakover i gropa. Jeg gjorde også tsukahara ut i grop, som jeg fikk til veldig bra for å være første gang. Tsukahara gjøres på apparatet hest (hopp).
Vi begynte å planlegge koreografi i frittstående. Planen var å delta i min første turn-konkurranse allerede i slutten av mars 2014, og deretter på NM.
Men… jeg greide ikke å løsrive meg fra dansen helt. Og måtte velge. Jeg måtte takke nei til Børre, og slik ble min turnkarriere over før den hadde startet.