Jazz solo, 2016
Musikk: Quizas
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
VM-sølv i Tyskland
NM-gull og ubeseiret på hjemmebane
Browsing Category
Jazz
Jazz solo, 2015
Musikk: Mickael Jackson, They don’t care about us
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Målet mitt for 2015 var å utfordre meg selv, gå ut av min egen komfortsone. Man ser etter hvert et “mønster” av hva det er som fungerer både av dansestil og hva det er dommerne liker. Jeg tenker at dersom man hele tiden gjør kun det man opplever fungerer både for en selv og for dommerne, da stopper utviklingen. I hvert fall bremses den.
Det var grunnen til at jeg gikk for denne musikken. Den har et strekt budskap og krever et utrykk som er lysår unna min egen personlighet.
Jeanette gjorde det nok en gang: Hun har skapt en koreografi med et styrke som ikke kan måles hverken med antall decibell eller antall hestekrefter. Men det gjaldt å danse det.
Koreografien krevde ikke bare teknikk og uttrykk, den krevde KONDIS. Men det hadde jeg jo. No problem.
I starten.
Så kom utfordringene etter hvert. Høsten 2015 fikk jeg problemer med helsa og det gikk kraftig ut over både mengde og kvalitet på treningene jeg kunne gjennomføre. Noe som igjen har påvirket resultatene.
Jeg skriver mer om dette i posten “2015 – Pandoras eske“.
Resultatmessig (internasjonalt) kom jeg ikke med dette programmet i nærheten av det jeg klarte med de forrige programmene.
Men den gav meg den STØRSTE opplevelsen NOENSINNE med publikum. DC5 2015 – den konkurransen kommer jeg aldri til å glemme.
Den veier opp alt i forhold til resultater i jazz.
Resultat er en ting, men tilbakemeldinger og andre sine meninger jeg fikk på vegne av jazzen gjennom hele høsten, er det jeg velger å se på. Det har hjulpet meg, og jeg er også veldig takknemlig hver gang noen velger å komme bort.
Jazz duo med Sofie, 2014 – VM gull
Musikk: Ella Fitzgerald, Puttin’On The ritz
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Ingen av oss hadde den fjerneste ide om hva som kunne skje den dagen vi sto opp under VM 2014 for å danse vår duo; min første duo med Sofie. Jeg husker godt at hver gang vi sto klare på kanten av gulvet i hver runde, rett før vår tur, sa vi til hverandre at vi kun skal gjøre vårt beste.
Og der sto vi under premieutdelingen seint på kvelden, ganske så slitne etter ca 14 timer med dansing. Vi var strålende fornøyde. Vi kom jo inn i en finale med kun 5 duo-par i. Dette var mye mer enn det vi våget å håpe på. Det «verste» som nå kunne skje var å bli nr. 5. Hallooo; dette er jo et VM…
Så blir plasseringene ropt opp, først 5. plassen som gikk til Canada. Deretter en etter en. Alle par forsvinner til vi til sist står der kun sammen med duoparet fra Sør Afrika.
Vi ser på hverandre – dette er helt utrolig, sølvet er jo sikret.
Vi var spente alle fire. Ikke bare Sofie og jeg. Duoparet fra Sør Afrika var like spente som oss.
Vi tar en gruppeklem.
Så hører vi konferansieren si: «The second place and silver medal goes to….. og her kommer en uendelig laaaang pause…..goes to…. enda mer pause ………to South Africa».
Det betød jo at gullet går til oss. Vi skjønte ingenting. Der, det øyeblikket betalte for alt slit, frustrasjon, motgang, svette og tårer jeg har opplevd den høsten. Det var rett og slett ubeskrivelig.
Vi kom i gang med denne duoen midt i september. Konkurransen var i desember samme året. Jeanette foreslo en sang til oss som vi likte veldig godt. Vi ble fort ferdig med koreografien og tok den opp på video for vi hadde ikke tid til å jobbe med det da. Der og da måtte vi komme i gang med oppkjøringen til VM i Disco. Deretter gikk det i ett; VM i Disco, NM, VM i show, og umiddelbart etter skulle vi være klare for VM i Jazz og Moderne. Vi hadde alt i alt ca 14 dager for innlæring av denne koreografien. Men på samme tid OG samtidig skulle vi lære inn vår nye moderne duo også, pluss finjustere soloene våre i både jazz, moderne og show, pluss show duo og gruppe i både show og jazz.
Man blir svimmel bare av å ramse opp. Vi snakker om 8 forskjellige koreografier; 3 soloer, 3 duoer og 2 gruppekoreografier…
Det var på denne tiden under NM at min motivasjon møtte veggen. Jeg lette etter gleden av å danse, gleden av å trene, men greide ikke å finne den. Men så plutselig dagen før denne dagen, i andre runden i jazz solo skjedde det. Da var plutselig den gode gamle følelsen av danseglede tilbake.
Det ble et helt utrolig VM for meg: Jeg var med i 5 øvelser (to soloer, to duoer og en gruppe) og kom hjem med tre sølv og en gull.
Det var da jeg skjønte at uten nedturer får man ikke oppleve den ekte verdien av oppturene.
Tusen takk Jeanette!
Tusen takk Mamma!
Tusen takk Sofie!
Jazz solo 2014, VM sølv
Musikk: Love Supreme av Robbie Williams
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Koreografien til dette nummeret har opphav fra «Hasta siempre» som jeg etter hvert ble veldig frustrert av. Så frustrert at kun fire uker før VM sa Jeanette at “nei, jeg kan ikke la deg stille med den låta. Vi bytter. Du skal danse til Robbie Williams og det er ferdig diskutert.”
Jeg ble både skremt og lettet samtidig. Men stolte på at dersom Jeanette ikke hadde vært 100% sikker på at jeg klarer det, så hadde hun ikke “dyttet” meg ut i det.
Uttrykket i denne sangen av Robbie Williams var mer i min «gate». Den var gøyal og melodiøs. Men…. så kommer Jeanette og ber meg om å flørte. Hæ?-sa jeg, hallo…: Ikke be meg å flørte. Jeg greier ikke det! ….
Jeg stilte med denne i VM i Polen 2014 og det gikk strålende; det ble sølv.
Men det jeg husker aller mest fra denne konkurransen er runde 2: Før denne konkurransen hadde jeg en tung periode. Det føltes som at alt gikk bare i motbakke og jeg var redd for å miste dansegleden helt og fullt. I en periode på 2-3 måneder gikk det bare på vilje. Jeg elsker å trene, men da var alt tomt. Så plutselig skjedde det. I det jeg gikk ut på gulvet i runde to kom følelsen; den herlige ubeskrivelige følelsen av danseglede. Det var gøy igjen. Jeg gråt da jeg gikk av gulvet. Ingen skjønte hvorfor for alle mente at jeg danset veldig bra, så hvorfor skulle jeg gråte da? Det følte jeg også. Jeg følte at jeg danset bra, men det var ikke derfor jeg gråt…
Jazz
«Hasta Siempre-Garbarek»; Å kaste inn håndkleet – et nederlag eller nødvendighet?
Posted on August 5, 2015Jazz solo 2014
Musikk: Jan Garbarek
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Jeg tror ikke at det er mange som vet at originalversjonen av denne låta heter «The Che Guevara Song» og egentlig er en politisk sang. Garbarek har gjort en nydelig tolkning av den på saksofon. Det er dette vi ble fanget av. Vi ønsket å gjengi det karibiske subtile utrykket i det. Jeanette har greid det med koreografien, mamma har laget et kostyme med inspirasjon i det karibiske både når det gjelder farge og snitt, men koden til utrykket greide jeg ikke å knekke. Selv om jeg gjorde det bra med denne koreografien konkurranse etter konkurranse, så følte jeg ikke at jeg greide å gå i dybden av det; å gjøre det til mitt. Jeg liker ikke å gi opp, men til slutt var jeg så frustrert og møkk lei at da Jeanette foreslo å bytte sang, sa jeg gledelig ja. Vi beholdt rammeverket til koreografien og byttet musikken til «Love supreme» av Robbie Williams.
Men «Hasta Siempre» er veldig fin, og jeg ser ikke bort ifra at jeg kommer til å plukke den opp en gang i fremtiden.
Jazz duo med Selina, 2013
Musikk: Edit Piaf
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Edit Piaf er bare en helt utrolig sanger. En karakteristisk stemme og det er en spesiell stemning i sangene hennes. Denne sangen var i tillegg en vals. Og vi, Selina og jeg, skulle danse jazzduo til. Det er vi selv som ønsket denne sangen. Jeanette laget en spennende koreografi til den. I etterkant lurer jeg på om kanskje denne sangen hadde passet bedre for to dansere som var mer modne enn for oss to på den tiden…, men det gikk bra likevel.
Og gurimalla, vi vokste jo enormt på det og gjorde det ganske bra. I VM i Polen leverte vi feil CD med en versjon av sangen som ikke var klippet til riktig lengde. Vi stoppa når koreografien var ferdig men ikke musikken. Vi sto bare der midt på gulvet, så på hverandre og ventet, og ventet og ventet og det virket som musikken aldri skulle ta slutt, og vi begynte å le… Men det gikk bra. Vi gikk videre og til slutt endte vi på en flott 6. plass. Noen av dommerne ville faktisk ha oss på første plass – tenk det 🙂
Jazz solo, 2012-2013 – Sølv i IM i Italia og 4. plass i VM i polen 2013
Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
«Little star» var min andre solo i jazz som jeg fikk da jeg ble første års junior. Denne var også til en Madonna-låt men den hadde en helt annen karakter enn den første, “Hany-Panky”. Jeanette sa at det er viktig for en danser å utvikle forskjellige sider av seg. Derfor valgte hun denne låta til meg.
Madonna skrev «Little star» da hun fikk sitt første barn. Det er en spesiell ømhet i låta. I starten sleit jeg med den, for den lå på en måte ikke i “min bane”. Men etter hvert greide jeg å knekke koden og få til et eget uttrykk i bevegelsene. Det var gjennom denne prosessen jeg begynte å lære å dytte meg selv ut av komfortsonen.
Det resulterte i mitt internasjonale gjennombrudd i EM i Italia i 2013 hvor jeg fikk sølv. Senere samme år fikk jeg 4. plass i VM i Polen med samme koreografi. Husker godt at skoen min satt fast i en piruett i finalen og jeg mistet balansen og måtte sette hånden ned. Trodde at løpet var kjørt og ble veldig lei meg og irritert. Stor ble da overraskelsen for meg, og gleden, da jeg fikk 4. plass.
Jazz duo, 2012-2013 – Bronse i VM i Frankfurt 2012 og Gull i EM i Italia 2013
Musikk: Michael Jackson
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre og Izabella Orzelowska
Er Michael Jackson oppbrukt eller er han ikke? – var det store spørsmålet da Jeanette foreslo «Man i the mirror» til vår første jazzduo med Selina. Nå, noen år og en god dose erfaring senere vet vi: Michael Jackson blir aldri oppbrukt. Hans musikk er for god til det. Den har inspirert en hel generasjon og kommer til å fortsette å inspirere i laaaang tid fremover – det er jeg overbevist om.
«Man in the mirror» ble både morsom og inspirerende. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien. Jeanette har fullført den og ”krydret” den ferdig. Så fikk vi bronse med den som første års juniorer i Frankfurt, og året etter vant vi EM i Italia. Det var bare helt utrolig.
Klubben vår ble forespurt om en oppvisning i forbindelse med et arrangement av Senteret for Antidoping i juni 2013. Både HM Kongen og Kulturministeren var til stede husker jeg, og vi fikk lov til å danse denne duoen i tillegg til en gruppedans. Jeg var mer nervøs enn det jeg er i et VM. Kongen, liksom og lille oss…. På et gulv på ca 3×3 meter. Retningene måtte tilpasses, vi måtte improvisere der og da. Men det gikk bra og jeg tror HM Kongen av Norge likte det.
https://www.youtube.com/watch?v=5mdnDyUvPjo
Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Jeg fikk min første jazz solo da jeg var 10 år gammel. Den var basert på en ordentlig morsom og gøyal låt av Madonna med masse rytme og mye fart i. Jeanette laget en koreografi som passet til meg og som var passe utfordrende teknisk. Jeg var ikke noe særlig utadvendt på den tiden, men denne koreografien fikk meg til å virke slik. Jeg hadde denne jazzen i to år og Jeanette har justert koreografien hele tiden slik at jeg kunne utvikle meg med den.
Mamma sydde kostyme og det passet veldig fint til utrykket i både musikk og koreografi. Dette var en ordentlig morsom solo å komme i gang med.