Monthly Archives

December 2015

Showdance

“Tidsklemma”

Show solo 2015, 4. plass i VM i Riesa, Tyskland
Musikk
: Tick of the clock fra Chromatics og Bogdan (selvfølgelig :-))
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Det er ikke vanskelig å finne et show-konsept. Men det er utrolig vanskelig å finne på et GODT konsept. Det å presse inn og fortelle en god historie på to minutter og femten sekunder er ikke bare-bare. Og noen ganger hender også at selv om man har et godt konsept, så sliter man med å finne en god tittel for showet.

Konseptet var vi ikke i tvil om denne gangen: Jeg skulle “lage” tidsklemma. Jeg skulle gjengi følelsen av det konstante jaget etter å rekke neste gjøremål, av å bli desperat for å ikke strekke til og over til å oppdage roen, oppdage balansen i livet.

Inspirasjonskilden var ganske nærtliggende: Det var mamma sitt “tidligere” liv.

Men vi sleit med å finne en passende tittel som var “god”, og enkel å tolke. Jeg tror vi hang altfor mye fast i mamma sitt første forslag “In search of lost time” (inspirert av den berømte boken av Marcel Proust) og ulike varianter av det.

I Gibraltar brukte vi en forenklet variant, «In search of time» og vi fikk konkrete tilbakemeldinger om at noen av dommerne ikke skjønte sammenhengen mellom tittel og handling.

På NM ble det da «In search of time, in search of happiness». Tatt i betraktning resultatet på NM så må det ha fungert, men vi hadde fortsatt ikke den “gode” følelsen.

Så da ble det ny dåp før VM i Riesa: «Escaping the stress». Det gikk strålende, det ble en 4. plass. Men vi hadde faktisk fortsatt ikke helt den “gode” følelsen for tittelen. Selv om det var denne vi følte at vi traff best med av alle forslag hittil.

Så lager Jeanette og Karen konseptet til Show2Dance 2016, og de bygger det rundt tittelen “Magic”. Og da kom det. Den var bare der. Så klart at showet mitt skulle hete «Finding the magic in life». Det er bare så synd at vi ikke kom på det før. Men OK. Bedre sent en aldri.

Men nok om navnet….
Jeg tror, med dette showet så er det ikke bare jeg som gikk ett stykke utenfor min komfortsone. Jeg tror Jeanette har også gjort det. Jeg har i hvert fall ikke opplevd at hun har koreografert  noe i denne banen her tidligere.
Hun har skapt et koreografisk mesterverk som formidlet akkurat det som skulle formidles.
Men dansen skal danses. Og kjære Jeanette: Selv dagen i dag er jeg usikker om jeg greier å utnytte koreografiens potensiale i sin helhet. Men vit en ting: Selv om programmet har utspillt sin rolle i EM og VM-sammenheng så fortsetter jeg å jobbe med saken. Målet mitt er å kunne løfte dansen hakket over forrige gang hver gang jeg danser den. Og jeg gleder meg til neste gang.

Rent resultatsmessig:
Jeg har stilt i to konkurranser her på hjemmebane, DC5 og NM (2015) med denne koreografien, og vant begge.
I EM i Gibraltar fikk jeg en 8. plass som en av de to nest-beste norske. Mer om det kan du lese i posten “EM i show, Gibraltar 2015“.
I VM i Riesa/Tyskland kom jeg på en utrolig 4. plass (tredje året på rad i show, VM ;D), forbigått kun av Slovenia og Bosnia. Også mer om det kan du lese i posten “VM i show, Riesa 2015”.

 

2012 - 1. års junior

VM i jazz og moderne 2012 – Frankfurt

EM i moderne det året ble arrangert i Moskva i slutten av april, allerede en snau måned etter at vi kom hjem fra Sør Afrika. Jeg var kvalifisert og ble tatt ut men takket nei til å reise. Jeg følte at det ble litt for mye, kom litt for tett etter Sør Afrika.

Frankfurt hadde VM i både jazz og moderne det året. Det var i september. Vi forberedte oss men hadde ingen forhåpninger. I det hele tatt, dette året skulle være et ”se, opplev, høst erfaring og lær”-år.

Jeg var superglad å ha klart kvartfinalen i både jazz og moderne, og havnet til slutt rett utenfor semifinalen i begge.

Duoene gikk overraskende bra. I moderne kapret vi sølvet med Marielle. Det var så til de grader uforventet at jeg kan ikke beskrive det. Når jeg tenker tilbake i dag, blir jeg stolt, og hver gang vi hører musikken vi danset til, ser vi på hverandre, Marielle og jeg, og markerer det lille vi husker av begynnelsen.

Og ikke nok med det, vi fikk bronse i jazz duo med Selina med ”The man in the mirror”. Vi var faktisk det beste jente-jente paret! 🙂

Det samme skjedde i jazz gruppe: Vi fikk bronse med Sparkle dance team. En fantastisk opplevelse. Jeg trodde aldri at jeg skulle vende hjem med tre medaljer rundt halsen fra dette mesterskapet.

2012 - 1. års junior Disco Internasjonale konkurranser

VM i disco 2012

Året var 2012. Den første internasjonale konkurransen var VM i Disco arrangert i Sør Afrika. Ja, i selveste Sør Afrika.

Jeg trodde aldri at jeg skulle klare å kvalifisere meg i og med at arrangementet var satt opp i slutten av mars og første års juniorer hadde kun 2 konkurranser for å samle poeng, så den turen tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Men det gikk utrolig bra. Jeg greide å komme inn på rankinglisten og ble tatt ut til å representere som fullverdig representant både i disco og disco freestyle. Så foreldrene mine bestemte seg for å la meg få lov til å reise med mamma som reisefølge.

Det var en ganske stor gruppe fra Norge som reiste, men i og med at det var så langt unna, så var det forholdsvis få nasjoner som deltok og relativt få fra hvert land. Unntaket fra dette ble Norge.

Men opplevelsen ble ikke nedgradert av den grunn.

Stedet vi var på, The Sun City var et utrolig sted, og vi greide å få til en fantastisk safaritur, i tillegg til konkurransen. Mamma og jeg var enige om at: Hit skal vi tilbake med guttene (pappa og Peter).

Konkurransen ble preget av veldig mye nervøsitet for mitt vedkommende, men resultatsmessig gikk det veldig, veldig bra: Jeg havnet på 8. Plass i disco solo, rett utenfor en sterk 7-er finale, og kom på 4. Plass i disco freestyle (acro). Jeg husker at dagen før det hele startet, tok vi en tur til hallen, hvor vi så at de oljet treplater vi skulle danse på. Jeg ble redd for at gulvet skulle være glatt. Olje? Hva de trengte oljen til, aner jeg ikke, men det hadde trukket inn til dagen etter, så det var da godt. ;D

Csikszentdomokos

Csikszentdomokos

Synes du det var litt vanskelig å stave ordet? Du kan prøve det på det viset her: Tsjiksentdåmåkåsj. Jepp. Sånn var det ja.

Og jeg kan love deg at dette er ikke et banneord men navnet på stedet for sommerferiene mine. Landsbyen hvor mamma ble født og vokste opp, samt stedet der halve slekten min bor. Øst i Transylvania, midt i Karpatene. Og ja, stedet er like eksotisk som det høres ut.

Man hører så mye rart om Romania og rumenere. Og det er mye sannhet i det. Men det blir så trist når alle skjæres over én kam.
Alle, absolutt alle sommerferiene mine har vi tilbrakt i Romania og jeg har truffet kun snille og greie mennesker der; både rumenere og ungarere. Ungarere, fordi den landsdelen hvor mamma kommer fra har tidligere tilhørt Ungarn. Grensene ble flyttet men befolkningen ble igjen. Hele området der mamma kommer fra er ungarsk. Hele landsbyen er ungarsk og ja, mamma sitt morsmål er også ungarsk, selv om hun kan rumensk også.

Jeg kan en del ungarsk men skulle gjerne kunnet litt bedre, litt mer nyansert. Da jeg var liten snakket jeg flytende ungarsk. Jeg snakket nesten bedre ungarsk enn jeg snakket norsk. Men så byttet jeg om, og var ikke like flink til å holde språket ved like. Grammatikken er utrolig vanskelig, men mamma sier at jeg har det i meg. Jeg trenger bare å bygge opp et bedre ordforråd, så er jeg tilbake der jeg startet sier hun.

En ting må dere vite: Naturen er utrolig vakker der og graden av gjestfriheten er helt ubeskrivelig.

Vi gjør mye når vi er der, men har også en del faste rutiner, som for eksempel å gå opp på en åskam bak huset vårt hver kveld og nyte utsikten derifra, eller å ta turen opp til Egyeskö (den ensomme steinen som er en fjelltopp), som vi ser fra alle vinkler. Alt er så fredelig der, alt er så rolig.

Jeg elsker det stedet. Hver gang vi drar dit, så drar jeg hjemmefra hjem.

Gyertek hozzánk Csikszentdomokosra. Szivesen látunk bármikor.