Synes du det var litt vanskelig å stave ordet? Du kan prøve det på det viset her: Tsjiksentdåmåkåsj. Jepp. Sånn var det ja.
Og jeg kan love deg at dette er ikke et banneord men navnet på stedet for sommerferiene mine. Landsbyen hvor mamma ble født og vokste opp, samt stedet der halve slekten min bor. Øst i Transylvania, midt i Karpatene. Og ja, stedet er like eksotisk som det høres ut.
Man hører så mye rart om Romania og rumenere. Og det er mye sannhet i det. Men det blir så trist når alle skjæres over én kam.
Alle, absolutt alle sommerferiene mine har vi tilbrakt i Romania og jeg har truffet kun snille og greie mennesker der; både rumenere og ungarere. Ungarere, fordi den landsdelen hvor mamma kommer fra har tidligere tilhørt Ungarn. Grensene ble flyttet men befolkningen ble igjen. Hele området der mamma kommer fra er ungarsk. Hele landsbyen er ungarsk og ja, mamma sitt morsmål er også ungarsk, selv om hun kan rumensk også.
Jeg kan en del ungarsk men skulle gjerne kunnet litt bedre, litt mer nyansert. Da jeg var liten snakket jeg flytende ungarsk. Jeg snakket nesten bedre ungarsk enn jeg snakket norsk. Men så byttet jeg om, og var ikke like flink til å holde språket ved like. Grammatikken er utrolig vanskelig, men mamma sier at jeg har det i meg. Jeg trenger bare å bygge opp et bedre ordforråd, så er jeg tilbake der jeg startet sier hun.
En ting må dere vite: Naturen er utrolig vakker der og graden av gjestfriheten er helt ubeskrivelig.
Vi gjør mye når vi er der, men har også en del faste rutiner, som for eksempel å gå opp på en åskam bak huset vårt hver kveld og nyte utsikten derifra, eller å ta turen opp til Egyeskö (den ensomme steinen som er en fjelltopp), som vi ser fra alle vinkler. Alt er så fredelig der, alt er så rolig.
Jeg elsker det stedet. Hver gang vi drar dit, så drar jeg hjemmefra hjem.
Gyertek hozzánk Csikszentdomokosra. Szivesen látunk bármikor.
