Monthly Archives

November 2015

Disco

Enda mer ruter og ny caps

Det gikk mot slutten av Barn II kategorien og juniortilværelsen nærmet seg med stormskritt. Forrige drakta mi i sølv/hvite ruter kombinert med rosa har jeg da hatt i over to år og den har gjennomgått en skikkelig evolusjon i takt med at jeg vokste mye på den tiden, så den måtte sys ut. Fordelen med å ha en mamma som syr er at hun klipper alltid slik at hun kan gjøre den litt større. 😉

Min nye drakt ble klar til DC1 i 2011. (Buksa var slik at man nesten kunne spille sjakk på den. Og hvis du lurer på hvorfor, kan du lese innlegget om “The queen of chess” 🙂 )

Det var spennende å bli junior, men litt skremmende også.

… fortsettelse kommer 🙂

 

Barneårene Disco

Fra paljetter til ruter og caps

Hun har en røff dansestil. Vi må lage en røffere drakt til henne“, sa Mona.
Det var etter at mamma har forsøkt å være kreativ. Jeg vokste fra min gul-oransje discodrakt og måtte ha ny. Mamma hadde løsningen: Jeg hadde nettopp rykket opp til kategorien “mester” i freestyle og hadde en drakt fullt av paljetter. Mamma byttet hodepynten som var av fjær med pannebånd, og vips, jeg hadde ny discodrakt. “Drakt er vel drakt“, sa mamma.

Jeg turte ikke å si så mye men ble veldig glad da Mona sa det hun sa. Jeanette var enig med Mona og sa bare kort til mamma “Jeg skal hjelpe deg Irma jeg. Blir med deg til Angie’s og plukker ut stoff så kan du sy 🙂” Så plukket hun ut stoff med sølv-hvite ruter som skulle kombineres med sjokkrosa. Mamma fikk nesten sjokk og fortalte senere at der og da trakk hun bare en stille konklusjon: “Dette faget har jeg ikke peiling på. Her gjelder det å legge egen smak til side og lytte til de som kan dette.

Og med det begynte det som etterhvert ble (nesten) mitt varemerke over en tid: Caps og rutete bukser.

Tegning

Tegne og være kreativ

Både Peter, min bror, og jeg likte å tegne fra vi var små. Men jeg tror de fleste barn liker det. Jeg kan ha vært ca 6 år og min bror 9, da vi begynte på tegnekurs. Lisbeth, som var læreren vår sa at vi hadde talent på hver vår måte.
Peter hadde streken i hånda, mens jeg var den tålmodige petimeteren. Vi fant fort frem til en arbeidsfordeling: Peter lagde skissen og jeg jobbet videre med detaljene og først og fremst fargeleggingen. Han var ferdig med sin andel på kanskje 20 minutter, og deretter kunne jeg fortsette i kanskje to dager 😉

Jeg husker at tegnekurset gikk på lørdagene, og det var på mange måter ukas høydepunkt. Vi hadde vår lørdagskos på formiddagen. Med Lisbeth trivdes vi veldig godt. Selv om det var et tegnekurs, så drev vi med både tegning og skulptur. Hun lærte oss mange forskjellige spennende teknikker som jeg fortsatt bruker i dag. Desverre flyttet hun da jeg var 10 år og med det ble kurset borte for vår del. Det var trist.

Høydepunktet for min karriere som “kunsttegner” forblir nok utstillingen på rådhuset i Lillestrøm som ble åpnet av daværende ordfører.

Her ser dere to av skissene mine i grafikk da jeg var 9 og 10 år.

Barneårene Disco

Gul-oransje drakt – det er det jeg skulle ha…

Hun kom som en komet“, sa Mona til mamma etter mine første to konkurranser i freestyle på slutten av året 2007. “Hun må begynne å stille i disco. Jeg tror disco vil passe  veldig bra for henne“. Så lagde hun min første disco solo.

Mamma skulle sy min drakt. Det var min aller, aller første discodrakt. Det ble en drakamp. Jeg ville ha den i gult kombinert med oransje, og med frynser på. Mamma syntes det var en helt forferdelig fargekombinasjon. Hun ville ha den i burgunderrød. Jeg gav meg ikke. Og da sa hun, OK, vi spør Mona. På den tiden var det slik at det Mona sa, det kunne ikke diskuteres. Og jeg tror at  hun var overbevisst om hva Mona skulle si.

Stort ble hennes overraskelse da Mona sa begeistret at “det blir kjempekuuuult i gult og oransje“. Så da ble det slik. Og jeg syntes at drakta ble kjempefin selv om frynsene mamma brukte var gardinfrynser.

Jeg stilte i åpen klasse for aller første gang i mars 2008. Jeg gledet meg stort; og husker at alle ble overrasket over hvor bra det gikk. Jeg var bitt av bacillen. Jeg øvde og øvde og øvde. I oktober var det årets største konkurranse – NM for de store.

En uke før konkurransen sa Mona til mamma at “Anna skal stille i kategorien Rising stars“. Rising stars var den kategorien hvor de beste stilte.
Mener du der de der, Selina, Sophia, Sofie og alle de andre gode stiller? De er jo milevis foran Anna” – prøvde mamma…
Ja. Men hun er god nok til å stille der.” – sa Mona kort og gikk videre.

Jeg husker ikke om jeg var nervøs; mamma sier at jeg var ikke det, men at hun selv var kjempenervøs. Dette var på den tiden hvor det var plassering også i barneklassene, ikke poeng. Hun fortalte at hun nesten begynte å be til gud om at nest sist – den var bra nok, bare ikke sist, for min egen del… Hun var så redd fordi hun trodde at nå skulle jeg ta den siste plassen og kanskje miste lysten jeg hadde på grunn av det.

Så danset vi rundene våre. Jeg husker ikke mye av dansen, heller ikke så mye av premieutdelingen. Husker bare at det var en svær tjukkas(turn matte) i hallen rett ved siden av ribbeveggen. Dit løp jeg etter premieutdelingen og satt meg ned midt på den. Jeg holdt pokalen fast på fanget mitt og kunne ikke tro det: Det var min første “første plass”-pokal.

 

Disco

Duo med Maria

Maria, Maria; tøysetesnillesøteMORSOMME Maria.

Jeg var første års junior og Maria var tredje års da trenerne foreslo at vi skulle bli dobbeltpartnere i disco fordi vi hadde så lik dansestil. Og sånn ble det; vi ble dobbelpartnere. Vi hadde supre treninger sammen som jeg alltid har gledet meg til; ikke fordi vi var så veldig effektive, men fordi vi hadde så mye morro sammen.

Bare to måneder etter at vi ble bobbelpartnere bestemte vi oss for å reise til Ørebro og delta i Nordisk Mesterskap der. Mamma kjørte og jeg husker at med det snøværet som det var, trodde vi aldri at vi skulle komme fram. Vi stilte i både disco solo, disco duo og disco freestyle.

Tre titler ble tildelt i juniorklassen og vi hadde med alle tre i bagasjen vår hjemover brotherlig delt. Maria vant i disco freestyle, jeg vant i disco solo og sammen vant vi i duo. Og tøyset masse på hotelrommet hvor vi bodde 🙂

Vi forble duopartnere helt frem til 2014. Våre siste internasjonale konkurranser var EM i Tsjekkia og VM i Italia samme året. Maria var en helt fantastisk doupartner for meg, og jeg blir alltid like glad hver gang jeg ser henne! Det som var typisk for oss var at vi nesten aldri danset en runde uten å gjøre en- eller flere feil. For min del gjorde det ingenting, bortsett fra at omtrent hver gang det skjedde, så fikk jeg latterkrampe mens vi danset. – Og når jeg får latterkrampe så begynner musklene mine å svikte.

Disco Freestyle

Duo med Jenny

Jenny (Berg) var min aller-aller første faste dobbelpartner. Vi var dobbelpartnere i to år hvis jeg husker det riktig og vi hadde det supergøy sammen! Vi begynte med freestyle, så ble det både slow og disco etterhvert.

Jeg husker at jeg hadde alltid så god selvtillit med Jenny, fordi hun var så positiv. “Det der klarer vi”-pleide hun å si. Og vi fikset som regel det. Og hvis noen av oss feilet så gjorde det ingenting. Vi bare lo av det der og da, så fikset vi det til neste runde. Det var så lett. Ikke fordi vi ikke tok det alvorlig nok, men gleden gikk alltid foran alvoret.

Det var innmari deilig 🙂

 

Barneårene Disco

Duo med Selina

Aller første gang jeg danset disco duo, var det med Selina. Hun var egentlig dobbelpartner med Maria (Øverdal), men Maria kunne ikke være med på den konkurransen vi skulle til, så da ble jeg vikar 🙂 Jeg lånte Maria sin drakt og lærte deres duodans så godt jeg kunne hovedsakelig under oppvarmingen.

Vi danset i barneklassen og jeg husker veldig godt at gulvet på den konkurransen var fryktelig lite og det virket som om vi var 1000 stykker uti der. Det var som å være sild i boksen. Det var nesten ikke plass til å bevege seg. Midt i dansen i første runden stoppet vi bare opp, så på hverandre og sprakk ut i latter. Begge glemte dansen. Det var rett og slett håpløst, fordi det var så trangt og begge fikk fullstendig hjerneteppe. Men vi gikk videre ved at vi gjorde den delen vi husket der og da på nytt helt til musikken stoppet. Og da ble det øving i pausen skal jeg love deg…

I neste runde gikk det litt bedre. Det var litt mere plass og jeg ble i mellomtiden tryggere i dansen. Sånn gikk det runde etter runde og vips, så var vi i finalen. Det var gøy. Da vi gikk ut på gulvet i finalen, da kunne vi dansen og vi bare kjørte på. Koste oss og gav alt.

Og vi vant 🙂 Det var ekstremt gøy!

 

Disco

New Generation

Dette er den tredje discogruppa jeg var med i, New Generation.

På bildet, hvor vi er i svarte drakter er det, fra venstre: Emilie, Selina, Angelica, meg, Regine, Jenny, og Julie.

Og med frynsedrakter er det, bakerst fra venstre: Angelica, Julie og Jenny, og foran fra venstre: Marielle, Regine, meg og Selina.

Disco

Felix and the girls

Dette er min gruppe nr. 2 i disco. Vi fikk da med Felix på laget. Bildet ble tatt 8. mars 2010 i Bingsfosshallen. Så nå er det blitt en god stund siden…

De som er med på dette bildet er (fra venstre): Meg, Regine, Felix, Selina og Angelica.

Disco

Love2Dance – min aller første discogruppe

Det er gøy med grupper. Love2Dance var den aller første gruppa jeg var med i, og det var i disco. Jeg må innrømme at jeg bare husker dette vagt. Dette bildet ble tatt i september 2009 og det ser ut som det er fra Bingsfosshallen.

Og hvem er med i gruppa?
Vel, fra venstre: Det er meg, så Sofie, Marte, Juliane, Sophia, Regine og Angelica.

Det var tider det 🙂