Jenny (Berg) var min aller-aller første faste dobbelpartner. Vi var dobbelpartnere i to år hvis jeg husker det riktig og vi hadde det supergøy sammen! Vi begynte med freestyle, så ble det både slow og disco etterhvert.
Jeg husker at jeg hadde alltid så god selvtillit med Jenny, fordi hun var så positiv. “Det der klarer vi”-pleide hun å si. Og vi fikset som regel det. Og hvis noen av oss feilet så gjorde det ingenting. Vi bare lo av det der og da, så fikset vi det til neste runde. Det var så lett. Ikke fordi vi ikke tok det alvorlig nok, men gleden gikk alltid foran alvoret.
Det var innmari deilig 🙂
