Show solo, 2013 – EM-gull i St. Petersburg og 4. plass i VM i Riesa, Tyskland
Musikk: Bogdan Ota, rumensk komponist
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Mamma har dilla på sjakk, og hun har vært fan av Magnus Carlsen lenge før han vant VM i sjakk.
Og hele familien ble fan av Bogdan Ota da han i 2011 ble nr. 2 i Norske talenter. Vi fikk bestilt hans første CD lenge før den var til salgs i butikkene i Romania. Jeg ville bruke hans musikk i mitt neste show, men vi manglet tema.
Det var på en søndag formiddag på en kald vinterdag i februar 2013. Mamma bladde i Aftenposten og leste om Magnus sin siste kvalifiseringsturnering til VM. Han spilte med hvite brikker i det avgjørende partiet. Gjorde noen feil i starten, men hadde et genialt trekk med den hvite dronningen som avgjorde det hele ganske raskt. Han vant.
Og der ble konseptet til mitt neste show født umiddelbart: Jeg skulle bli den hvite sjakkdronningen som skulle nedkjempe de svarte. «Harald’s dream» fra Bogdan sitt album passet utmerket. Jeanette likte ideen veldig godt og hun greide nok en gang å skape en koreografi som passet på alle måter.
EM i det året, 2013, var i St. Petersburg i begynnelsen av oktober og VM var i Riesa i slutten av november. Jeg kunne velge om jeg skulle stille med ”Queen” eller med ”Papa” i St. Petersburg, men i Riesa ”måtte” jeg stille med ”Queen”. Jeg hadde 5 uker på meg til å øve ”Queen” inn før EM, så jeg var veldig usikker. Vi skulle reise på en tirsdag. Fredagen før bestemte jeg meg : Jeg stiller med ”Papa”- sa jeg. På søndag hadde vi samling og da jeg fortalte Jeanette hva jeg har landet på ble hun mildt sagt skuffet; Ja, ganske så sint og oppgitt, må jeg si. Så jeg sa ”OK, jeg tar sjansen: Legger vekk ”Papa” og stiller med ”Queen” allikevel.
Mamma var langt fra ferdig med å sy kostymet, så det ble en lang natt for henne for å få den klar. Og på toppen av dette, vi visste ikke hvordan det ville fungere med utplassering av sjakkbrikkene som jeg brukte i scenografien. Så mandag kveld gikk med på å øve inn utplasseringen av disse. Man har kun 15 sekunder på å legge ut kulisser eller andre scenografiske elementer man bruker i showet sitt. Og man må gjøre det selv, kan ikke ha hjelp av andre.
Dagen etter reiste vi av gårde til St. Petersburg, en fantastisk by for øvrig. Sjelden får vi anledning til å oppleve ting når vi er på et mesterskap i utlandet. Men denne gangen hadde vi litt tid og vi fikk besøkt Vinterpalasset. En praktfullt bygning som ble bygget på slutten av 1700-tallet og brukt av tsaren som vinterresidens. Kanskje litt rart, men metroen (undergrunnsbanen) var en opplevelse i seg selv.
Så var det konkurransen da. Å gå på gulvet med nytt show i et internasjonalt mesterskap uten å ha prøvd det før, uten å ha testet om kulissene fungerer, osv. gav meg skikkelig med nerver.
Men det gikk bra; bedre og bedre for hver runde, ikke bare for meg, men for alle norske juniorer. Og for første gang i historien: Alle 3 norske juniorer greier å komme inn i finalen. Jubelen sto i taket. Det ble ikke mindre til slutt, da kunne Selina og jeg stå øverst på pallen. Hvis det hadde vært pall da, haha…. Selina fikk sølv og jeg tok Norges første gull i showdance. Det ble mitt største øyeblikk hittil.
Det hele ble toppet med å vinne også i duo sammen med Selina, og ta sølv med gruppen. Jeg skriver mer om dette under ”Chaplin” og ”Sherlock Holmes”. Det ble bare et helt utrolig EM.
I november var det VM i Riesa. Jeg var spent, fordi i Riesa var det mange flere deltagere. Ingen norske juniorer hadde greid å komme inn i en VM finale i show før. Jeg skal ikke legge skjul på at etter gullet i St. Petersburg hadde jeg det som mål. Men visste også at med 52 deltagere, og med representanter fra store ”dansenasjoner” som blant annet Canada, Slovenia og Sør-Afrika, kan dette bli vanskelig.
Jeg var så nervøs at 5 minutter før jeg skulle gå på gulvet og danse min første runde stoppet bare alt opp. Hele kroppen stivnet og det føltes som at jeg ikke husker noe av dansen. Jeg fikk fullstendig panikk og måtte få hjelp for å klare å roe det ned og få tilbake pust og fokus. Første runden ble litt preget av dette men det holdt til å gå videre. Deretter gikk det bedre og bedre. Så kom øyeblikket da de leste opp finalistene; og jeg var der. Det var et fantastisk øyeblikk.
Jeg fikk 4. plass til slutt. Mange opplever 4. plassen som kjipt i og med at det er såååå nært pallen. For meg var det som å vinne. I det hele tatt ble dette et stort mesterskap hvor på mange måter Norge som nasjon fikk sitt gjennombrudd innen denne dansegrenen. I duo junior var det to par fra Norge som greide å komme inn i finalen. Selina og jeg fikk sølv med «Chaplin» mens Camilla og Marielle kom på en sterk 4. plass. Så greide gruppa å kapre sølvet med «Sherlock Holmes».
Så ble det seniorenes tur: Etter mange års hardt arbeid opplever Viktoria å kunne stå på pallen. Hun får 3. plass i solo og sølv sammen med Kirsten Marie i duo.
Det ble magisk.
PS. Samtidig som vi var i VM i Riesa og jeg danset «The Queen of Chess» vant Magnus VM i sjakk i India 🙂 Det var også magisk – for mamma…