Showdance solo, 2009-2010
Musikk: Brahms – Hungarian Dance No. 5
Koreografi: Karen Andresen
“Hun må komme i gang med show” – sa Jeanette til mamma. “Showdance er en fin måte å komme i gang med Performing Art. Veldig morsomt og veldig utviklende for barna” – sa hun.
Det var på høsten 2009. Da var jeg 9 og et halvt år og på den tiden visste vi ingenting om Performing Art og alt det som hører til. Så begynte vi å spørre. Og på neste discokonkurranse møtte vi tidligere opp for å se på konkurransen innen showdance. Vi så at dette foregikk ganske annerledes enn disco. Det danses én og én på scenen og danserne går inn i en rolle: De “er” enten noe eller noen, eller formidler en historie. Vi ble fanget; både mamma og jeg. Klart jeg hadde lyst. Men hva skal jeg bli? Hva skal jeg formidle?
Det var da Heidi (mammaen til Selina) sa til mamma: Kan ikke du hente noe fra din egen kultur? En historie, et eventyr? Ja, hvorfor ikke – sa mamma, så gikk hun i tenkeboksen.
Vi laget en enkel liten historie: Jeg var på piknik og ventet på mine venner som aldri kom. Vi valgte orkesterutgaven av «Hungarian Dance no. 5» av Johannes Brahms. Mamma fortalte at dette er et stykke som er inspirert av ungarsk folkemusikk og som alle ungarere kjenner godt til. Derfor passet musikken godt. Vi tok utgangspunkt i en ungarsk folkedrakt og mamma sydde opp kostymet mitt etter det. Den er ganske lik originalen må jeg si 🙂
Karen laget en super koreografi som bygget opp under historien slik at de som så på kunne forstå hva som foregikk veldig godt. Så var Karen veldig flink til justere koreografien kontinuerlig slik at jeg hadde stadig noe å jobbe med og strekke meg etter. Det er i grunnen slik alle våre trenere jobber. De justerer koreografiene kontinuerlig slik at danserne stadig kan vokse og utvikle seg. Og da blir det heller ikke kjedelig å ha et nummer over lengre tid for det blir på en måte ikke samme koreografi. Den endrer seg i takt med danserens utvikling.
Dette nummeret hadde jeg i to år og jeg elsket å danse den hver eneste gang.