Browsing Tag

Polen 2014

Jazz

«Puttin’ on the Ritz» og fest til slutt

Jazz duo med Sofie, 2014 – VM gull
Musikk: Ella Fitzgerald, Puttin’On The ritz
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Ingen av oss hadde den fjerneste ide om hva som kunne skje den dagen vi sto opp under VM 2014 for å danse vår duo; min første duo med Sofie. Jeg husker godt at hver gang vi sto klare på kanten av gulvet i hver runde, rett før vår tur, sa vi til hverandre at vi kun skal gjøre vårt beste.

Og der sto vi under premieutdelingen seint på kvelden, ganske så slitne etter ca 14 timer med dansing. Vi var strålende fornøyde. Vi kom jo inn i en finale med kun 5 duo-par i. Dette var mye mer enn det vi våget å håpe på. Det «verste» som nå kunne skje var å bli nr. 5. Hallooo; dette er jo et VM…

Så blir plasseringene ropt opp, først 5. plassen som gikk til Canada. Deretter en etter en. Alle par forsvinner til vi til sist står der kun sammen med duoparet fra Sør Afrika.
Vi ser på hverandre – dette er helt utrolig, sølvet er jo sikret.
Vi var spente alle fire. Ikke bare Sofie og jeg. Duoparet fra Sør Afrika var like spente som oss.
Vi tar en gruppeklem.
Så hører vi konferansieren si: «The second place and silver medal goes to….. og her kommer en uendelig laaaang pause…..goes to…. enda mer pause ………to South Africa».

Det betød jo at gullet går til oss. Vi skjønte ingenting. Der, det øyeblikket betalte for alt slit, frustrasjon, motgang, svette og tårer jeg har opplevd den høsten. Det var rett og slett ubeskrivelig.

Vi kom i gang med denne duoen midt i september. Konkurransen var i desember samme året. Jeanette foreslo en sang til oss som vi likte veldig godt. Vi ble fort ferdig med koreografien og tok den opp på video for vi hadde ikke tid til å jobbe med det da. Der og da måtte vi komme i gang med oppkjøringen til VM i Disco. Deretter gikk det i ett; VM i Disco, NM, VM i show, og umiddelbart etter skulle vi være klare for VM i Jazz og Moderne. Vi hadde alt i alt ca 14 dager for innlæring av denne koreografien. Men på samme tid OG samtidig skulle vi lære inn vår nye moderne duo også, pluss finjustere soloene våre i både jazz, moderne og show, pluss show duo og gruppe i både show og jazz.
Man blir svimmel bare av å ramse opp. Vi snakker om 8 forskjellige koreografier; 3 soloer, 3 duoer og 2 gruppekoreografier…

Det var på denne tiden under NM at min motivasjon møtte veggen. Jeg lette etter gleden av å danse, gleden av å trene, men greide ikke å finne den. Men så plutselig dagen før denne dagen, i andre runden i jazz solo skjedde det. Da var plutselig den gode gamle følelsen av danseglede tilbake.

Det ble et helt utrolig VM for meg: Jeg var med i 5 øvelser (to soloer, to duoer og en gruppe) og kom hjem med tre sølv og en gull.

Det var da jeg skjønte at uten nedturer får man ikke oppleve den ekte verdien av oppturene.

Tusen takk Jeanette!
Tusen takk Mamma!
Tusen takk Sofie!

Jazz

«Love supreme» og kunsten å flørte

Jazz solo 2014, VM sølv
Musikk: Love Supreme av Robbie Williams
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Koreografien til dette nummeret har opphav fra «Hasta siempre» som jeg etter hvert ble veldig frustrert av. Så frustrert at kun fire uker før VM sa Jeanette at “nei, jeg kan ikke la deg stille med den låta. Vi bytter. Du skal danse til Robbie Williams og det er ferdig diskutert.”

Jeg ble både skremt og lettet samtidig. Men stolte på at dersom Jeanette ikke hadde vært 100% sikker på at jeg klarer det, så hadde hun ikke “dyttet” meg ut i det.

Uttrykket i denne sangen av Robbie Williams var mer i min «gate». Den var gøyal og melodiøs. Men…. så kommer Jeanette og ber meg om å flørte. Hæ?-sa jeg, hallo…: Ikke be meg å flørte. Jeg greier ikke det! ….

Jeg stilte med denne i VM i Polen 2014 og det gikk strålende; det ble sølv.
Men det jeg husker aller mest fra denne konkurransen er runde 2: Før denne konkurransen hadde jeg en tung periode. Det føltes som at alt gikk bare i motbakke og jeg var redd for å miste dansegleden helt og fullt. I en periode på 2-3 måneder gikk det bare på vilje. Jeg elsker å trene, men da var alt tomt. Så plutselig skjedde det. I det jeg gikk ut på gulvet i runde to kom følelsen; den herlige ubeskrivelige følelsen av danseglede. Det var gøy igjen. Jeg gråt da jeg gikk av gulvet. Ingen skjønte hvorfor for alle mente at jeg danset veldig bra, så hvorfor skulle jeg gråte da? Det følte jeg også. Jeg følte at jeg danset bra, men det var ikke derfor jeg gråt…