2013, 5. plass i VM i Polen
Det var Viktoria som laget denne duoen til oss. Det jeg husker aller mest er at det var vanvittig høyt nivå i VM i Polen og vi klarte å komme inn i finalen og fikk lov til å danse under gallaen. Det var stort!
Monthly Archives
August 2015
that site cialis 10 mg Showdance solo, 2011-2012
Musikk: Barbra Streisand fra storfilmen Yentl
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
– Barbra Streissand er en av verdens beste skuespillerinner og beste sangerinner – sa mamma.
– Ja vel. Jeg har aldri hørt om henne – sa jeg.
– Det er en gammel film som heter Yentl. Det må du se da – sa mamma. Jeg synes du skal være Yentl i ditt neste show.
– Ookeei….
Vi leide filmen og så den sammen. For mamma var dette ca. 5. gang at hun så filmen…
– Men hvordan skal jeg være Yentl? Vil du at jeg skal klippe håret mitt? – spurte jeg.
– Det får Jeanette finne ut av, sa hun da
Jeanette likte ideen. Det viste seg at hun også likte Barbra Streisand veldig godt. Men hun syntes ikke at jeg skulle være Yentl, i hvert fall ikke klippe håret…. 🙂 Men vi skulle bruke musikken fra filmen og jeg skulle gjengi følelsen av å ha mistet min far (som også er historien som knyttes til denne sangen i filmen).
Det var på den tiden at jeg fikk til min første salto og i showdance er det lov å bruke turnelementer. Det var da mamma kom til Jeanette og entusiastisk la frem forslaget om å putte inn litt salto her og der. Da bøyde Jeanette seg frem, så mamma i øynene og sa: «Irma, man bruker ikke joggesko til bunad» 🙂 Så sånn ble det med den saken…
Hun har laget en fantastisk koreografi, men å gjengi sorgen med troverdighet var ikke bare, bare.
Jeg sleit med den i starten. Men etter hvert greide jeg å komme mer i dybden på det.
På en konkurranse kom mammaen til en dansevenninne til meg og sa at hun greier ikke å holde tårene tilbake når hun ser mitt show, for det rører henne så dypt. Det var det fineste komplimentet jeg noen gang har fått!
Høsten 2011 deltok jeg i en lokalkonkurranse arrangert av TV8: “Dansestjerne”. Der konkurrerte man på tvers av aldersgrupper og på tvers av dansegrener. Det var spennende og utfordrende. Jeg kom inn i finalen og i finalen valgte jeg å danse “Papa…”. Jeg husker godt kommentaren til en av dommerne: “Det du gjorde her var veldig troverdig”. Jeg ble nr. 2 etter et sportsdansepar. Jeg var overlykkelig, men den lykken varte kun i 2 timer: Det var da vi fikk vite om min kjære onkels plutselige bortgang.
……………..
Det var stort å få lov til å representere Norge i VM i 2012 som første års junior. Jeg kjenner fortsatt den følelsen da vi fikk lov til å prøve gulvet kvelden før konkurransen. «Lille jeg, her på scenen i Riesa. Her skal jeg danse i morgen.» Tenkte jeg og måtte klype meg selv i armen.
Det var 53 deltakere i juniorklassen. Målet var å komme videre etter første runde. Og det gikk. Og etter andre runde og: Det førte meg inn i kvartfinale. Jeg var overlykkelig. Vi hoppet av glede sammen med Camilla for hun var også inne.
Så danset vi kvartfinale og gikk deretter for å spise for da var jobben gjort. Og plutselig, mens vi spiste hørte vi at de leser opp resultatene om hvem som er inne i semifinalen. Det var en som ropte «Anna er inne i semi». Hva jeg følte da, kan jeg ikke beskrive. Jeg husker godt sms’en Karen sendte til mamma: «Jeg håper hun skjønner hvor stort dette er». Jeg danset semifinalen dagen etter. Var første mann ut på gulvet, full av nerver, men kjempestolt og veldig, veldig glad. Føler at jeg gjorde mitt beste. Greide ikke å komme inn i finalen, det ble til slutt en 11. plass som jeg var overlykkelig over.
Året etter, i Italia vant jeg Worldcup med «Papa…» og med det var en spesiell og vakker tid over. Jeg måtte bytte shownummer, fordi en liten gyllen regel er at du helst ikke skal stille med samme koreografi/ konsept i neste internasjonale konkurranse dersom du kom langt forrige gang.
Det var første gang jeg følte at det var vemodig å gi slipp på et nummer.
Show duo 2012
Musikk: Fantines death fra musicalen Les miserables
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
«Hanna Kjus» – sa Jeanette, da forslaget om å lage scenen om Fantines død som show duo kom opp. «Hun kan være Fantine og Anna blir Cozette».
Det er en vakker og rørende scene i musikalen “Lés Miserables” hvor Fantine ligger på dødsleiet og overlater sin lille datter, Cozette, til Jean Valjean. Jeg var første års junior og Hanna var siste års. Vi hadde nødvendig høydeforskjell for å kunne gå inn i mor – datter rolle.
Dette ble mitt første show duo i et spennende og vakkert samarbeid med Hanna.
Hanna var et av mine forbilder på den tiden. Jeg så veldig opp til henne og husker at jeg var veldig usikker om jeg var god nok danser til å være en verdig duopartner for henne. Mamma prøvde å forklare at med den rollefordelingen vi har så gjør det ingenting om jeg ikke er teknisk like god som Hanna. Det er mye viktigere å klare å formidle følelsene. Men det er èn ting å høre det, noe annet å håndtere det.
Men Hanna hjalp. Selv om det er 3 års forskjell mellom oss (hun har bursdag samtidig som min bror så det er lett å huske … :-)), noe som oppleves som myyyye når man er 12 kontra 15, så har hun alltid behandlet meg som likeverdig på alle måter og med respekt. Jeg husker godt kosekveldene da vi spiste pizza sammen og så på film, egentreningene våre hvor mye av tiden gikk bort til latter og tøys, konkurransene hvor vi var nervøse sammen og gleden vi hadde da vi følte at vi danset bra. Det var en herlig tid.
«Fantines death» ble til et vakkert show, i hvert fall for meg, og jeg tror for Hanna også; med nydelig koreografi til nydelig musikk. Men det jeg husker best er det fine samarbeidet med Hanna 🙂
TUSEN TAKK Hanna!!!
Jazz duo, 2012-2013 – Bronse i VM i Frankfurt 2012 og Gull i EM i Italia 2013
Musikk: Michael Jackson
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre og Izabella Orzelowska
Er Michael Jackson oppbrukt eller er han ikke? – var det store spørsmålet da Jeanette foreslo «Man i the mirror» til vår første jazzduo med Selina. Nå, noen år og en god dose erfaring senere vet vi: Michael Jackson blir aldri oppbrukt. Hans musikk er for god til det. Den har inspirert en hel generasjon og kommer til å fortsette å inspirere i laaaang tid fremover – det er jeg overbevist om.
«Man in the mirror» ble både morsom og inspirerende. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien. Jeanette har fullført den og ”krydret” den ferdig. Så fikk vi bronse med den som første års juniorer i Frankfurt, og året etter vant vi EM i Italia. Det var bare helt utrolig.
Klubben vår ble forespurt om en oppvisning i forbindelse med et arrangement av Senteret for Antidoping i juni 2013. Både HM Kongen og Kulturministeren var til stede husker jeg, og vi fikk lov til å danse denne duoen i tillegg til en gruppedans. Jeg var mer nervøs enn det jeg er i et VM. Kongen, liksom og lille oss…. På et gulv på ca 3×3 meter. Retningene måtte tilpasses, vi måtte improvisere der og da. Men det gikk bra og jeg tror HM Kongen av Norge likte det.
2012-2013, sølv i VM 2012 og sølv i EM 2013
Våren 2012 fant Marielle og jeg ut at vi kanskje kunne ha moderne duo sammen. Vi spurte Marit og hun fant en passende musikk som vi likte veldig godt og laget en sang til oss. Jeanette kom med en idè til et spennende tilbehør til ballettdrakter vi skulle ha på oss. Vi likte konseptet veldig godt og dansen passet oss veldig. Vi kjente bare at vi fant pulsen i det på en veldig fin måte.
Men at det skulle holde til internasjonalt høyt nivå var det ingen av oss som trodde.
Men det holdt: Sølv i VM i Frankfurt 2012 (min aller aller først internasjonale medalje) og sølv i EM i Italia i 2013.
https://www.youtube.com/watch?v=5mdnDyUvPjo
Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre
Jeg fikk min første jazz solo da jeg var 10 år gammel. Den var basert på en ordentlig morsom og gøyal låt av Madonna med masse rytme og mye fart i. Jeanette laget en koreografi som passet til meg og som var passe utfordrende teknisk. Jeg var ikke noe særlig utadvendt på den tiden, men denne koreografien fikk meg til å virke slik. Jeg hadde denne jazzen i to år og Jeanette har justert koreografien hele tiden slik at jeg kunne utvikle meg med den.
Mamma sydde kostyme og det passet veldig fint til utrykket i både musikk og koreografi. Dette var en ordentlig morsom solo å komme i gang med.
Moderne solo, 2012-2013 – Sølv i EM i Italia og 5. plass i VM i Polen 2013
Musikk: George Zamfir
Koreografi: Izabella Orzelowska og Marit Falla Eriksen
Dette er min første moderne som ble laget til musikken «The Lonely Shepherd» spilt av George Zamfir på panfløyte. Zamfir er en av Romanias største musikere. Han kalles for «Panfløytas mester». Denne musikken betyr veldig mye for mamma, men jeg ble også veldig glad i den. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien og Marit Falla Eriksen har fullført den.
Dette nummeret gav meg bestandig en spesiell følelse av ro når jeg danset den. Jeg gikk inn i en spesiell modus og ønsket ikke at den skulle ta slutt.
Jeg kunne ikke noe særlig om moderne teknikk og sånn da jeg startet med dette, bare kastet meg ut i det og gjorde det jeg fikk beskjed om. Men det gikk bra ute i verden: Jeg fikk sølv med dette i EM i Italia i 2013. Litt senere samme år i Polen greide jeg å komme inn i finalen fra en grusomt hard semifinale og fikk 5. plass etter 3 dansere fra Slovenia og en danser fra Tyskland. Den 5. plassen er mer verdt enn flere andre medaljeplasseringer til sammen.
Showdance solo, 2009-2010
Musikk: Brahms – Hungarian Dance No. 5
Koreografi: Karen Andresen
“Hun må komme i gang med show” – sa Jeanette til mamma. “Showdance er en fin måte å komme i gang med Performing Art. Veldig morsomt og veldig utviklende for barna” – sa hun.
Det var på høsten 2009. Da var jeg 9 og et halvt år og på den tiden visste vi ingenting om Performing Art og alt det som hører til. Så begynte vi å spørre. Og på neste discokonkurranse møtte vi tidligere opp for å se på konkurransen innen showdance. Vi så at dette foregikk ganske annerledes enn disco. Det danses én og én på scenen og danserne går inn i en rolle: De “er” enten noe eller noen, eller formidler en historie. Vi ble fanget; både mamma og jeg. Klart jeg hadde lyst. Men hva skal jeg bli? Hva skal jeg formidle?
Det var da Heidi (mammaen til Selina) sa til mamma: Kan ikke du hente noe fra din egen kultur? En historie, et eventyr? Ja, hvorfor ikke – sa mamma, så gikk hun i tenkeboksen.
Vi laget en enkel liten historie: Jeg var på piknik og ventet på mine venner som aldri kom. Vi valgte orkesterutgaven av «Hungarian Dance no. 5» av Johannes Brahms. Mamma fortalte at dette er et stykke som er inspirert av ungarsk folkemusikk og som alle ungarere kjenner godt til. Derfor passet musikken godt. Vi tok utgangspunkt i en ungarsk folkedrakt og mamma sydde opp kostymet mitt etter det. Den er ganske lik originalen må jeg si 🙂
Karen laget en super koreografi som bygget opp under historien slik at de som så på kunne forstå hva som foregikk veldig godt. Så var Karen veldig flink til justere koreografien kontinuerlig slik at jeg hadde stadig noe å jobbe med og strekke meg etter. Det er i grunnen slik alle våre trenere jobber. De justerer koreografiene kontinuerlig slik at danserne stadig kan vokse og utvikle seg. Og da blir det heller ikke kjedelig å ha et nummer over lengre tid for det blir på en måte ikke samme koreografi. Den endrer seg i takt med danserens utvikling.
Dette nummeret hadde jeg i to år og jeg elsket å danse den hver eneste gang.