“Følg med og lær”-sa jeg til meg selv under hele denne turen. Jeg klarte ikke å kvalifisere meg til soloøvelsen, så da kunne jeg ta det med ro og virkelig følge med. Det var spennende. Jeg tror det vsr her I Ungarn jeg begynte å skjønne hvorfor de som er gode er virkelig gode.
Jeg stillte i duo med Hanna Kjus. Vi danset “Fantines death” fra musicale Les miserable. Vi følte at vi danset bra. Vi greide å komme inn I semifinalen og det ble til slutt en 10. Plass. Vi var fornøyde med det. Dette samarbeidet med Hanna har betydd mer for meg en om vi hadde vunnet.
Med gruppa danset vi første utgaven av “Sherlock Holmes”. Vi hadde mål og håp om en finaleplass. Det ble det ikke og jeg skal ikke legge skjul på at vi var skuffet. Men skuffelsen varte ikke lenger enn at vi raskt begynte å lage planer til VM i Riesa som var bare fem uker frem I tid. Vi var klare J
Så er det en ting til: Dere som var med på denne turen, husker dere bussturen på vei tilbake?? Vi fløy fra Vien. Bussen skulle hente oss tidlig om morgenen. Den var forsinket. Veldig forsinket. Og til slutt da den kom så hadde den ikke plass til bagasjer. Den matte byttes ut med en annen buss. Og det tok tid. Jeg husker ikke hvor mange timer dro vi av gårde forsinket, men husker at bussen kunne ikke stoppe, ikke en gang for en kort tur til doen. Vi hadde ikke tid til det. Vi rakk flyet takket være pappaen til Madeleine Bjørlo som har greid å holde innsjekkingen åpen fra Norge.
