Teknisk sett så startet hele min dansehistorie med at mamma meldte meg på et dansekurs ved Studio Dans på Skedsmokorset.
Jeg sier “teknisk” fordi egentlig begynte det mye tidligere. Jeg var 1 og 1/2 år da jeg begynte i barnehagen “Takt og Tone” på Lørenskog. Jeg husker ikke så mye fra den tiden, bare at barnehagen var verdens beste sted å være og at jeg var veldig lei meg da jeg skulle begynne på skolen. Jeg ville rett og slett ikke det, jeg ville fortsette i barnehagen. Mamma fortalte at jeg elsket å klatre i trærne og å sitte på fanget til Unni og klappe ut rytme og takt på sanger.
Jeg var 7 år gammel da jeg begynte på Studio dans sammen med to venninner. Det var de som overtalte meg, jeg var ganske usikker om jeg ville det eller ikke. Grunnen til det var at broren min drev med svømming på den tiden og han var ganske flink og jeg ville bli som ham. Det endte med at i det halve året drev jeg med både dans og svømming.
Så skjedde det noe; jeg ble bitt av dansebasillen. Høsten 2007 gikk begge mine venninner også over til håndball mens jeg valgte å fortsette. Problemet var at det kurset jeg var med på kolliderte med svømmingen så mamma spurte om det var en alternativ mulighet. Jeg ble testet av en av trenerne (Heidi, mammaen til Selina) og fikk lov å trene sammen med “Mester-partiet” hos Mona.
Da ble det plutselig litt skummelt. Jeg husker at der var blant annet Angelica, Sophia, Sofie, Synneve, Juliane, Stine, Ine, Elise (jeg er usikker om jeg husker alle så jeg beklager hvis det er noen jeg glemmer her). Jeg kjente ingen og alle var så gode. Vi skulle tøye og de fleste sklei bare rett ned i spagaten. Min “spagat” kunne man trygt krabbe under. Jeg var stiv som en stokk men fast bestemt: Jeg skulle bli like flink som de andre var.
