Show solo 2014, EM-sølv i Riesa/Tyskland og 4. plass i VM i Praha
Musikk: Filmmusikk fra Schindlers list
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre og Nina Lill Svendsen
Temaet til klubbens årlige forestilling dette året, Show2Dance 2014, var Hollywood. Det var i begynnelsen av januar at Jeanette presenterte konseptet og oppsetningen om hva vi skulle danse og hvem vi skal danse i hvilket nummer. Som regel har vi bare 14 dager på oss for å øve inn alle numrene til forestillingen. Men det går. Og det blir BRA :-). Men vi må ha fullt fokus og vi må være effektive.
Et av numrene vi skulle danse var til musikken til storfilmen Schindlers liste. Jeg ble bergtatt av denne musikken og ble nysgjerrig på filmen. Vi leide den, men jeg greide ikke å se den ferdig. Mamma begynte å gruble: «Hva tror du, hvordan var følelsene til den som slapp ut sist? Den som var nr. 1131 på lista og ble ropt opp sist?»
Det var et åpent spørsmål, og ikke noe filmen handlet om, men dypt og viktig likevel. Jeg tenkte at gleden av å høre sitt eget navn bli ropt opp må ha vært kun kortvarig. Den ble antagelig fort forvandlet til en dyp fortvilelse og savn av de som fortsatt var inne i konsentrasjonsleiren. Vi bestemte oss at dette kunne passe som konsept for mitt nye show. Jeg bestemte meg for å gjengi denne følelsen. Derfor ble tittelen «The last name on Schindlers list».
Det var på denne tiden jeg ble kjent med Nina Lill Svendsen og begynte å arbeide med henne; rettere sagt, hun har begynt å jobbe med meg… 🙂 «Dette er et stort og viktig tema som må behandles med den største grad av verdighet», sa hun til meg. «Dette kan ikke håndteres overfladisk, du må gå i dybden på det».
Jeanette laget rammeverket til koreografien, og Nina Lill ønsket å komme med innspill for å spisse det. Det resulterte i en utrolig lærerik økt hvor Nina Lill, Jeanette, Viktoria og jeg jobbet i felleskap med prosesser som dreide seg om å gå i dybden.
Jeg stilte med dette showet i VM i Praha, 2014. Det siste Nina Lill sa til meg før avreise var «Husk, det er en viktig historie du formidler, en historie som aldri må glemmes. Oppdraget ditt er å gjøre det med verdighet. Det er viktigere enn plassering».
Jeg øvde mye på forhånd for å gå inn i rollen og for å prøve å skape stemningen. Denne gangen var jeg rolig. Jeg greide å fokusere på følelsene og la dansen flyte rundt det.
Da jeg stoppet opp etter den første runden i Praha ble det helt stille i salen. Så plutselig ser jeg det italienske laget reise seg og rope «bravo». Så kom klappingen fra resten av publikum. Jeg skjønte da at nummeret mitt rørte publikum. Mission accomplished.
Det ble en gjentagelse av fjorårets 4. plass. Jeg var superfornøyd med det.
I samme mesterskap fikk vi bronse i duo med Selina, men mesterskapets høydepunkt ble gullet til Viktoria og Kirsten Marie i duo senior: Første VM-gull til Norge i showdance.
EM var senere det året i Riesa, Tyskland i slutten av november. Det ble konkurransen hvor Norge virkelig satte seg i respekt: Seniorene gjorde rent bord; Viktoria sto øverst på pallen tre ganger, både i solo, duo og med gruppa.
Jeg fikk sølv med «Schindlers» og var strålende fornøyd med det. Her også ble det bronse i duo med Selina. Gruppen jeg var med i kom på 5. plass og den andre juniorgruppa på 6. plass.
En utrolig prestasjon av Norge i Riesa!
