Browsing Tag

Solo

Showdance

«The last name og Schindlers list» – en historie i historien

Show solo 2014, EM-sølv i Riesa/Tyskland og 4. plass i VM i Praha
Musikk
: Filmmusikk fra Schindlers list
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre og Nina Lill Svendsen

Temaet til klubbens årlige forestilling dette året, Show2Dance 2014, var Hollywood. Det var i begynnelsen av januar at Jeanette presenterte konseptet og oppsetningen om hva vi skulle danse og hvem vi skal danse i hvilket nummer. Som regel har vi bare 14 dager på oss for å øve inn alle numrene til forestillingen. Men det går. Og det blir BRA :-). Men vi må ha fullt fokus og vi må være effektive.

Et av numrene vi skulle danse var til musikken til storfilmen Schindlers liste. Jeg ble bergtatt av denne musikken og ble nysgjerrig på filmen. Vi leide den, men jeg greide ikke å se den ferdig. Mamma begynte å gruble: «Hva tror du, hvordan var følelsene til den som slapp ut sist? Den som var nr. 1131 på lista og ble ropt opp sist?»

Det var et åpent spørsmål, og ikke noe filmen handlet om, men dypt og viktig likevel. Jeg tenkte at gleden av å høre sitt eget navn bli ropt opp må ha vært kun kortvarig. Den ble antagelig fort forvandlet til en dyp fortvilelse og savn av de som fortsatt var inne i konsentrasjonsleiren. Vi bestemte oss at dette kunne passe som konsept for mitt nye show. Jeg bestemte meg for å gjengi denne følelsen. Derfor ble tittelen «The last name on Schindlers list».

Det var på denne tiden jeg ble kjent med Nina Lill Svendsen og begynte å arbeide med henne; rettere sagt, hun har begynt å jobbe med meg… 🙂 «Dette er et stort og viktig tema som må behandles med den største grad av verdighet», sa hun til meg. «Dette kan ikke håndteres overfladisk, du må gå i dybden på det».

Jeanette laget rammeverket til koreografien, og Nina Lill ønsket å komme med innspill for å spisse det. Det resulterte i en utrolig lærerik økt hvor Nina Lill, Jeanette, Viktoria og jeg jobbet i felleskap med prosesser som dreide seg om å gå i dybden.

Jeg stilte med dette showet i VM i Praha, 2014. Det siste Nina Lill sa til meg før avreise var «Husk, det er en viktig historie du formidler, en historie som aldri må glemmes. Oppdraget ditt er å gjøre det med verdighet. Det er viktigere enn plassering».

Jeg øvde mye på forhånd for å gå inn i rollen og for å prøve å skape stemningen. Denne gangen var jeg rolig. Jeg greide å fokusere på følelsene og la dansen flyte rundt det.

Da jeg stoppet opp etter den første runden i Praha ble det helt stille i salen. Så plutselig ser jeg det italienske laget reise seg og rope «bravo». Så kom klappingen fra resten av publikum. Jeg skjønte da at nummeret mitt rørte publikum. Mission accomplished.

Det ble en gjentagelse av fjorårets 4. plass. Jeg var superfornøyd med det.

I samme mesterskap fikk vi bronse i duo med Selina, men mesterskapets høydepunkt ble gullet til Viktoria og Kirsten Marie i duo senior: Første VM-gull til Norge i showdance.

EM var senere det året i Riesa, Tyskland i slutten av november. Det ble konkurransen hvor Norge virkelig satte seg i respekt: Seniorene gjorde rent bord; Viktoria sto øverst på pallen tre ganger, både i solo, duo og med gruppa.

Jeg fikk sølv med «Schindlers» og var strålende fornøyd med det. Her også ble det bronse i duo med Selina. Gruppen jeg var med i kom på 5. plass og den andre juniorgruppa på 6. plass.
En utrolig prestasjon av Norge i Riesa!

Jazz

«Love supreme» og kunsten å flørte

Jazz solo 2014, VM sølv
Musikk: Love Supreme av Robbie Williams
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Koreografien til dette nummeret har opphav fra «Hasta siempre» som jeg etter hvert ble veldig frustrert av. Så frustrert at kun fire uker før VM sa Jeanette at “nei, jeg kan ikke la deg stille med den låta. Vi bytter. Du skal danse til Robbie Williams og det er ferdig diskutert.”

Jeg ble både skremt og lettet samtidig. Men stolte på at dersom Jeanette ikke hadde vært 100% sikker på at jeg klarer det, så hadde hun ikke “dyttet” meg ut i det.

Uttrykket i denne sangen av Robbie Williams var mer i min «gate». Den var gøyal og melodiøs. Men…. så kommer Jeanette og ber meg om å flørte. Hæ?-sa jeg, hallo…: Ikke be meg å flørte. Jeg greier ikke det! ….

Jeg stilte med denne i VM i Polen 2014 og det gikk strålende; det ble sølv.
Men det jeg husker aller mest fra denne konkurransen er runde 2: Før denne konkurransen hadde jeg en tung periode. Det føltes som at alt gikk bare i motbakke og jeg var redd for å miste dansegleden helt og fullt. I en periode på 2-3 måneder gikk det bare på vilje. Jeg elsker å trene, men da var alt tomt. Så plutselig skjedde det. I det jeg gikk ut på gulvet i runde to kom følelsen; den herlige ubeskrivelige følelsen av danseglede. Det var gøy igjen. Jeg gråt da jeg gikk av gulvet. Ingen skjønte hvorfor for alle mente at jeg danset veldig bra, så hvorfor skulle jeg gråte da? Det følte jeg også. Jeg følte at jeg danset bra, men det var ikke derfor jeg gråt…

Moderne

«Closed»

Moderne solo, sølv i VM i Polen 2014
Musikk: Bogda Ota
Koreografi: Marit Falla Eriksen og Jeanette Lühr-Sæthre

Enda et kapittel under navnet til komponisten Bogdan Ota. Vi elsker musikken til Bogdan. Han er jo litt spesiell for oss med sin historie; han er fra Romania men fikk sitt gjennombrudd i Norge i 2011 utgaven av Norske Talenter. Året etter kom han med sitt første album, og musikken til «Closed» er fra denne og heter egentlig «Reverie».

Vi hadde ikke tema, kun musikk som jeg likte veldig godt og det samme gjorde Marit. Hun ble skikkelig inspirert av det. På to timer laget hun rammeverket til koreografien ferdig. Så begynte jeg å danse og hun spurte meg hva jeg føler. Denne musikken gav meg en enorm følelse av innestengthet og en trang til å rive meg løs fra et eller annet. Det var noe merkelig over det, men det var det jeg følte. Så da tok Jeanette og spisset koreografien slik at denne følelsen kom mer til utrykk. Så kalte vi det hele for «Closed». Innesperretheten fikset vi med at jeg danset med et rødt bånd surret rundt overkroppen min som jeg rev av meg på slutten.

Jeg fikk sølv med denne i VM i Polen 2014. Det var stort på alle måter!

Jazz

«Little star» og skoen som satt seg fast

Jazz solo, 2012-2013 – Sølv i IM i Italia og 4. plass i VM i polen 2013
Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

«Little star» var min andre solo i jazz som jeg fikk da jeg ble første års junior. Denne var også til en Madonna-låt men den hadde en helt annen karakter enn den første, “Hany-Panky”. Jeanette sa at det er viktig for en danser å utvikle forskjellige sider av seg. Derfor valgte hun denne låta til meg.
Madonna skrev «Little star» da hun fikk sitt første barn. Det er en spesiell ømhet i låta. I starten sleit jeg med den, for den lå på en måte ikke i “min bane”. Men etter hvert greide jeg å knekke koden og få til et eget uttrykk i bevegelsene. Det var gjennom denne prosessen jeg begynte å lære å dytte meg selv ut av komfortsonen.
Det resulterte i mitt internasjonale gjennombrudd i EM i Italia i 2013 hvor jeg fikk sølv. Senere samme år fikk jeg 4. plass i VM i Polen med samme koreografi. Husker godt at skoen min satt fast i en piruett i finalen og jeg mistet balansen og måtte sette hånden ned. Trodde at løpet var kjørt og ble veldig lei meg og irritert. Stor ble da overraskelsen for meg, og gleden, da jeg fikk 4. plass.

Jazz

«Hanky Panky» – min aller første jazzsolo

https://www.youtube.com/watch?v=5mdnDyUvPjo

HankyPanky 2Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Jeg fikk min første jazz solo da jeg var 10 år gammel. Den var basert på en ordentlig morsom og gøyal låt av Madonna med masse rytme og mye fart i. Jeanette laget en koreografi som passet til meg og som var passe utfordrende teknisk. Jeg var ikke noe særlig utadvendt på den tiden, men denne koreografien fikk meg til å virke slik. Jeg hadde denne jazzen i to år og Jeanette har justert koreografien hele tiden slik at jeg kunne utvikle meg med den.

Mamma sydde kostyme og det passet veldig fint til utrykket i både musikk og koreografi. Dette var en ordentlig morsom solo å komme i gang med.

 

 

Moderne

«Lonelyness»

Moderne solo, 2012-2013 – Sølv i EM i Italia og 5. plass i VM i Polen 2013
Musikk: George Zamfir
Koreografi: Izabella Orzelowska og Marit Falla Eriksen

Dette er min første moderne som ble laget til musikken «The Lonely Shepherd» spilt av George Zamfir på panfløyte. Zamfir er en av Romanias største musikere. Han kalles for «Panfløytas mester». Denne musikken betyr veldig mye for mamma, men jeg ble også veldig glad i den. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien og Marit Falla Eriksen har fullført den.

Dette nummeret gav meg bestandig en spesiell følelse av ro når jeg danset den. Jeg gikk inn i en spesiell modus og ønsket ikke at den skulle ta slutt.

Jeg kunne ikke noe særlig om moderne teknikk og sånn da jeg startet med dette, bare kastet meg ut i det og gjorde det jeg fikk beskjed om. Men det gikk bra ute i verden: Jeg fikk sølv med dette i EM i Italia i 2013. Litt senere samme år i Polen greide jeg å komme inn i finalen fra en grusomt hard semifinale og fikk 5. plass etter 3 dansere fra Slovenia og en danser fra Tyskland. Den 5. plassen er mer verdt enn flere andre medaljeplasseringer til sammen.

Showdance

«Hungarian girl»

Showdance solo, 2009-2010
Musikk: Brahms – Hungarian Dance No. 5
Koreografi: Karen Andresen

Hun må komme i gang med show” – sa Jeanette til mamma. “Showdance er en fin måte å komme i gang med Performing Art. Veldig morsomt og veldig utviklende for barna” – sa hun.

Det var på høsten 2009. Da var jeg 9 og et halvt år og på den tiden visste vi ingenting om Performing Art og alt det som hører til. Så begynte vi å spørre. Og på neste discokonkurranse møtte vi tidligere opp for å se på konkurransen innen showdance. Vi så at dette foregikk ganske annerledes enn disco. Det danses én og én på scenen og danserne går inn i en rolle: De “er” enten noe eller noen, eller formidler en historie. Vi ble fanget; både mamma og jeg. Klart jeg hadde lyst. Men hva skal jeg bli? Hva skal jeg formidle?

Det var da Heidi (mammaen til Selina) sa til mamma: Kan ikke du hente noe fra din egen kultur? En historie, et eventyr? Ja, hvorfor ikke – sa mamma, så gikk hun i tenkeboksen.

Vi laget en enkel liten historie: Jeg var på piknik og ventet på mine venner som aldri kom. Vi valgte orkesterutgaven av «Hungarian Dance no. 5» av Johannes Brahms. Mamma fortalte at dette er et stykke som er inspirert av ungarsk folkemusikk og som alle ungarere kjenner godt til. Derfor passet musikken godt. Vi tok utgangspunkt i en ungarsk folkedrakt og mamma sydde opp kostymet mitt etter det. Den er ganske lik originalen må jeg si 🙂

Karen laget en super koreografi som bygget opp under historien slik at de som så på kunne forstå hva som foregikk veldig godt. Så var Karen veldig flink til justere koreografien kontinuerlig slik at jeg hadde stadig noe å jobbe med og strekke meg etter. Det er i grunnen slik alle våre trenere jobber. De justerer koreografiene kontinuerlig slik at danserne stadig kan vokse og utvikle seg. Og da blir det heller ikke kjedelig å ha et nummer over lengre tid for det blir på en måte ikke samme koreografi. Den endrer seg i takt med danserens utvikling.

Dette nummeret hadde jeg i to år og jeg elsket å danse den hver eneste gang.