Konkurransen var herlige Lida sitt arrangement, rettere sagt klubben hennes sitt arrangement, i en liten by som heter Chomutov. Det var et super bra gjennomført arrangement. Jeg husker godt hvor imponerte alle var over dansegulvet. Det var et ekstremt bra dansegulv, fordi det hadde god demping. Den kvaliteten burde egentlig nesten være standard på alle konkurranser. Mange flere ville delta da i acro, det er jeg overbevisst om, samtidig som man ville forebygge mye skade. Men dessverre får vi ikke alltid samme type luksus, i godt gulv.
Jeg gledet meg til vi skulle dra, jeg hadde aldri vært i Tsjekkia før. Når det gjaldt disco solo var jeg klar, det samme gjaldt acro.
Første dagen var det acro. Det gikk egentlig veldig bra. Før vi dro hadde mamma sydd en shorts til drakten min som jeg skulle bruke. Hun og jeg hadde brukt mye tid på å sy og stene, fordi det var et spesielt mønster på siden. Av en eller annen grunn fikk jeg advarsel pga. shortsen. De mente den var for trang. Den var ny, passet utmerket, og en del andre vi så senere i konkurransen danset med mye trangere drakter uten advarsel. Vi hadde med busken jeg hadde brukt tidligere, så jeg bare byttet og da måtte det løse seg, men rotet litt opp i hodet mitt. Jeg greide ikke å ta ut potensialet.
Jeg fikk sølv i acro den dagen. Det var første gang jeg ble slått i acro det året.
Dagen etter var det disco solo. Det var utrolig høyt nivå i juniorklassen. Jeg var den eneste norske som klarte finalen, og sånn som vanlig første-mann ut på gulvet. Ugunstig, fordi du får to minutter rett etter hverandre. Jeg gjorde mitt beste men finalen var så jevn at det var vanskelig å si noe som helst på forhånd.
Til slutt ble det sølv i disco solo også, etterfulgt av veldig mange veldig gode tilbakemeldinger.
Da jeg satt meg på flyet hadde jeg planen min klar: I VM skal jeg ikke bli forstyrret av advarsel og det skal ikke spille noe rolle i hvilken rekkefølge jeg går ut på gulvet i finalen. For finale skulle bli der og – i hvert fall 🙂
