Browsing Tag

Performing art

Jazz

«Puttin’ on the Ritz» og fest til slutt

Jazz duo med Sofie, 2014 – VM gull
Musikk: Ella Fitzgerald, Puttin’On The ritz
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Ingen av oss hadde den fjerneste ide om hva som kunne skje den dagen vi sto opp under VM 2014 for å danse vår duo; min første duo med Sofie. Jeg husker godt at hver gang vi sto klare på kanten av gulvet i hver runde, rett før vår tur, sa vi til hverandre at vi kun skal gjøre vårt beste.

Og der sto vi under premieutdelingen seint på kvelden, ganske så slitne etter ca 14 timer med dansing. Vi var strålende fornøyde. Vi kom jo inn i en finale med kun 5 duo-par i. Dette var mye mer enn det vi våget å håpe på. Det «verste» som nå kunne skje var å bli nr. 5. Hallooo; dette er jo et VM…

Så blir plasseringene ropt opp, først 5. plassen som gikk til Canada. Deretter en etter en. Alle par forsvinner til vi til sist står der kun sammen med duoparet fra Sør Afrika.
Vi ser på hverandre – dette er helt utrolig, sølvet er jo sikret.
Vi var spente alle fire. Ikke bare Sofie og jeg. Duoparet fra Sør Afrika var like spente som oss.
Vi tar en gruppeklem.
Så hører vi konferansieren si: «The second place and silver medal goes to….. og her kommer en uendelig laaaang pause…..goes to…. enda mer pause ………to South Africa».

Det betød jo at gullet går til oss. Vi skjønte ingenting. Der, det øyeblikket betalte for alt slit, frustrasjon, motgang, svette og tårer jeg har opplevd den høsten. Det var rett og slett ubeskrivelig.

Vi kom i gang med denne duoen midt i september. Konkurransen var i desember samme året. Jeanette foreslo en sang til oss som vi likte veldig godt. Vi ble fort ferdig med koreografien og tok den opp på video for vi hadde ikke tid til å jobbe med det da. Der og da måtte vi komme i gang med oppkjøringen til VM i Disco. Deretter gikk det i ett; VM i Disco, NM, VM i show, og umiddelbart etter skulle vi være klare for VM i Jazz og Moderne. Vi hadde alt i alt ca 14 dager for innlæring av denne koreografien. Men på samme tid OG samtidig skulle vi lære inn vår nye moderne duo også, pluss finjustere soloene våre i både jazz, moderne og show, pluss show duo og gruppe i både show og jazz.
Man blir svimmel bare av å ramse opp. Vi snakker om 8 forskjellige koreografier; 3 soloer, 3 duoer og 2 gruppekoreografier…

Det var på denne tiden under NM at min motivasjon møtte veggen. Jeg lette etter gleden av å danse, gleden av å trene, men greide ikke å finne den. Men så plutselig dagen før denne dagen, i andre runden i jazz solo skjedde det. Da var plutselig den gode gamle følelsen av danseglede tilbake.

Det ble et helt utrolig VM for meg: Jeg var med i 5 øvelser (to soloer, to duoer og en gruppe) og kom hjem med tre sølv og en gull.

Det var da jeg skjønte at uten nedturer får man ikke oppleve den ekte verdien av oppturene.

Tusen takk Jeanette!
Tusen takk Mamma!
Tusen takk Sofie!

Showdance

«The Queen of chess», Magnus Carlsen og Bogdan

Show solo, 2013 – EM-gull i St. Petersburg og 4. plass i VM i Riesa, Tyskland
Musikk: Bogdan Ota, rumensk komponist
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Mamma har dilla på sjakk, og hun har vært fan av Magnus Carlsen lenge før han vant VM i sjakk.
Og hele familien ble fan av Bogdan Ota da han i 2011 ble nr. 2 i Norske talenter. Vi fikk bestilt hans første CD lenge før den var til salgs i butikkene i Romania. Jeg ville bruke hans musikk i mitt neste show, men vi manglet tema.

Det var på en søndag formiddag på en kald vinterdag i februar 2013. Mamma bladde i Aftenposten og leste om Magnus sin siste kvalifiseringsturnering til VM. Han spilte med hvite brikker i det avgjørende partiet. Gjorde noen feil i starten, men hadde et genialt trekk med den hvite dronningen som avgjorde det hele ganske raskt. Han vant.

Og der ble konseptet til mitt neste show født umiddelbart: Jeg skulle bli den hvite sjakkdronningen som skulle nedkjempe de svarte. «Harald’s dream» fra Bogdan sitt album passet utmerket. Jeanette likte ideen veldig godt og hun greide nok en gang å skape en koreografi som passet på alle måter.

EM i det året, 2013, var i St. Petersburg i begynnelsen av oktober og VM var i Riesa i slutten av november. Jeg kunne velge om jeg skulle stille med ”Queen” eller med ”Papa” i St. Petersburg, men i Riesa ”måtte” jeg stille med ”Queen”. Jeg hadde 5 uker på meg til å øve ”Queen” inn før EM, så jeg var veldig usikker. Vi skulle reise på en tirsdag. Fredagen før bestemte jeg meg : Jeg stiller med ”Papa”- sa jeg. På søndag hadde vi samling og da jeg fortalte Jeanette hva jeg har landet på ble hun mildt sagt skuffet; Ja, ganske så sint og oppgitt, må jeg si. Så jeg sa ”OK, jeg tar sjansen: Legger vekk ”Papa” og stiller med ”Queen” allikevel.

Mamma var langt fra ferdig med å sy kostymet, så det ble en lang natt for henne for å få den klar. Og på toppen av dette, vi visste ikke hvordan det ville fungere med utplassering av sjakkbrikkene som jeg brukte i scenografien. Så mandag kveld gikk med på å øve inn utplasseringen av disse. Man har kun 15 sekunder på å legge ut kulisser eller andre scenografiske elementer man bruker i showet sitt. Og man må gjøre det selv, kan ikke ha hjelp av andre.

Dagen etter reiste vi av gårde til St. Petersburg, en fantastisk by for øvrig. Sjelden får vi anledning til å oppleve ting når vi er på et mesterskap i utlandet. Men denne gangen hadde vi litt tid og vi fikk besøkt Vinterpalasset. En praktfullt bygning som ble bygget på slutten av 1700-tallet og brukt av tsaren som vinterresidens. Kanskje litt rart, men metroen (undergrunnsbanen) var en opplevelse i seg selv.

Så var det konkurransen da. Å gå på gulvet med nytt show i et internasjonalt mesterskap uten å ha prøvd det før, uten å ha testet om kulissene fungerer, osv. gav meg skikkelig med nerver.

Men det gikk bra; bedre og bedre for hver runde, ikke bare for meg, men for alle norske juniorer. Og for første gang i historien: Alle 3 norske juniorer greier å komme inn i finalen. Jubelen sto i taket. Det ble ikke mindre til slutt, da kunne Selina og jeg stå øverst på pallen. Hvis det hadde vært pall da, haha…. Selina fikk sølv og jeg tok Norges første gull i showdance. Det ble mitt største øyeblikk hittil.

Det hele ble toppet med å vinne også i duo sammen med Selina, og ta sølv med gruppen. Jeg skriver mer om dette under ”Chaplin” og ”Sherlock Holmes”. Det ble bare et helt utrolig EM.

I november var det VM i Riesa. Jeg var spent, fordi i Riesa var det mange flere deltagere. Ingen norske juniorer hadde greid å komme inn i en VM finale i show før. Jeg skal ikke legge skjul på at etter gullet i St. Petersburg hadde jeg det som mål. Men visste også at med 52 deltagere, og med representanter fra store ”dansenasjoner” som blant annet Canada, Slovenia og Sør-Afrika, kan dette bli vanskelig.

Jeg var så nervøs at 5 minutter før jeg skulle gå på gulvet og danse min første runde stoppet bare alt opp. Hele kroppen stivnet og det føltes som at jeg ikke husker noe av dansen. Jeg fikk fullstendig panikk og måtte få hjelp for å klare å roe det ned og få tilbake pust og fokus. Første runden ble litt preget av dette men det holdt til å gå videre. Deretter gikk det bedre og bedre. Så kom øyeblikket da de leste opp finalistene; og jeg var der. Det var et fantastisk øyeblikk.

Jeg fikk 4. plass til slutt. Mange opplever 4. plassen som kjipt i og med at det er såååå nært pallen. For meg var det som å vinne. I det hele tatt ble dette et stort mesterskap hvor på mange måter Norge som nasjon fikk sitt gjennombrudd innen denne dansegrenen. I duo junior var det to par fra Norge som greide å komme inn i finalen. Selina og jeg fikk sølv med «Chaplin» mens Camilla og Marielle kom på en sterk 4. plass. Så greide gruppa å kapre sølvet med «Sherlock Holmes».

Så ble det seniorenes tur: Etter mange års hardt arbeid opplever Viktoria å kunne stå på pallen. Hun får 3. plass i solo og sølv sammen med Kirsten Marie i duo.
Det ble magisk.

PS. Samtidig som vi var i VM i Riesa og jeg danset «The Queen of Chess» vant Magnus VM i sjakk i India 🙂 Det var også magisk – for mamma…

Moderne

«Closed»

Moderne solo, sølv i VM i Polen 2014
Musikk: Bogda Ota
Koreografi: Marit Falla Eriksen og Jeanette Lühr-Sæthre

Enda et kapittel under navnet til komponisten Bogdan Ota. Vi elsker musikken til Bogdan. Han er jo litt spesiell for oss med sin historie; han er fra Romania men fikk sitt gjennombrudd i Norge i 2011 utgaven av Norske Talenter. Året etter kom han med sitt første album, og musikken til «Closed» er fra denne og heter egentlig «Reverie».

Vi hadde ikke tema, kun musikk som jeg likte veldig godt og det samme gjorde Marit. Hun ble skikkelig inspirert av det. På to timer laget hun rammeverket til koreografien ferdig. Så begynte jeg å danse og hun spurte meg hva jeg føler. Denne musikken gav meg en enorm følelse av innestengthet og en trang til å rive meg løs fra et eller annet. Det var noe merkelig over det, men det var det jeg følte. Så da tok Jeanette og spisset koreografien slik at denne følelsen kom mer til utrykk. Så kalte vi det hele for «Closed». Innesperretheten fikset vi med at jeg danset med et rødt bånd surret rundt overkroppen min som jeg rev av meg på slutten.

Jeg fikk sølv med denne i VM i Polen 2014. Det var stort på alle måter!

Jazz

«Little star» og skoen som satt seg fast

Jazz solo, 2012-2013 – Sølv i IM i Italia og 4. plass i VM i polen 2013
Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

«Little star» var min andre solo i jazz som jeg fikk da jeg ble første års junior. Denne var også til en Madonna-låt men den hadde en helt annen karakter enn den første, “Hany-Panky”. Jeanette sa at det er viktig for en danser å utvikle forskjellige sider av seg. Derfor valgte hun denne låta til meg.
Madonna skrev «Little star» da hun fikk sitt første barn. Det er en spesiell ømhet i låta. I starten sleit jeg med den, for den lå på en måte ikke i “min bane”. Men etter hvert greide jeg å knekke koden og få til et eget uttrykk i bevegelsene. Det var gjennom denne prosessen jeg begynte å lære å dytte meg selv ut av komfortsonen.
Det resulterte i mitt internasjonale gjennombrudd i EM i Italia i 2013 hvor jeg fikk sølv. Senere samme år fikk jeg 4. plass i VM i Polen med samme koreografi. Husker godt at skoen min satt fast i en piruett i finalen og jeg mistet balansen og måtte sette hånden ned. Trodde at løpet var kjørt og ble veldig lei meg og irritert. Stor ble da overraskelsen for meg, og gleden, da jeg fikk 4. plass.

Showdance

«Papa, can you hear me?» og joggesko til bunad

Showdance solo, 2011-2012
Musikk: Barbra Streisand fra storfilmen Yentl
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

– Barbra Streissand er en av verdens beste skuespillerinner og beste sangerinner – sa mamma.
– Ja vel. Jeg har aldri hørt om henne – sa jeg.
– Det er en gammel film som heter Yentl. Det må du se da – sa mamma. Jeg synes du skal være Yentl i ditt neste show.
– Ookeei….

Vi leide filmen og så den sammen. For mamma var dette ca. 5. gang at hun så filmen…
– Men hvordan skal jeg være Yentl? Vil du at jeg skal klippe håret mitt? – spurte jeg.
– Det får Jeanette finne ut av, sa hun da

Jeanette likte ideen. Det viste seg at hun også likte Barbra Streisand veldig godt. Men hun syntes ikke at jeg skulle være Yentl, i hvert fall ikke klippe håret…. 🙂 Men vi skulle bruke musikken fra filmen og jeg skulle gjengi følelsen av å ha mistet min far (som også er historien som knyttes til denne sangen i filmen).

Det var på den tiden at jeg fikk til min første salto og i showdance er det lov å bruke turnelementer. Det var da mamma kom til Jeanette og entusiastisk la frem forslaget om å putte inn litt salto her og der. Da bøyde Jeanette seg frem, så mamma i øynene og sa: «Irma, man bruker ikke joggesko til bunad» 🙂 Så sånn ble det med den saken…
Hun har laget en fantastisk koreografi, men å gjengi sorgen med troverdighet var ikke bare, bare.

Jeg sleit med den i starten. Men etter hvert greide jeg å komme mer i dybden på det.

På en konkurranse kom mammaen til en dansevenninne til meg og sa at hun greier ikke å holde tårene tilbake når hun ser mitt show, for det rører henne så dypt. Det var det fineste komplimentet jeg noen gang har fått!

Høsten 2011 deltok jeg i en lokalkonkurranse arrangert av TV8: “Dansestjerne”. Der konkurrerte man på tvers av aldersgrupper og på tvers av dansegrener. Det var spennende og utfordrende. Jeg kom inn i finalen og i finalen valgte jeg å danse “Papa…”. Jeg husker godt kommentaren til en av dommerne: “Det du gjorde her var veldig troverdig”. Jeg ble nr. 2 etter et sportsdansepar. Jeg var overlykkelig, men den lykken varte kun i 2 timer: Det var da vi fikk vite om min kjære onkels plutselige bortgang.

……………..

Det var stort å få lov til å representere Norge i VM i 2012 som første års junior. Jeg kjenner fortsatt den følelsen da vi fikk lov til å prøve gulvet kvelden før konkurransen. «Lille jeg, her på scenen i Riesa. Her skal jeg danse i morgen.» Tenkte jeg og måtte klype meg selv i armen.
Det var 53 deltakere i juniorklassen. Målet var å komme videre etter første runde. Og det gikk. Og etter andre runde og: Det førte meg inn i kvartfinale. Jeg var overlykkelig. Vi hoppet av glede sammen med Camilla for hun var også inne.
Så danset vi kvartfinale og gikk deretter for å spise for da var jobben gjort. Og plutselig, mens vi spiste hørte vi at de leser opp resultatene om hvem som er inne i semifinalen. Det var en som ropte «Anna er inne i semi». Hva jeg følte da, kan jeg ikke beskrive. Jeg husker godt sms’en Karen sendte til mamma: «Jeg håper hun skjønner hvor stort dette er». Jeg danset semifinalen dagen etter. Var første mann ut på gulvet, full av nerver, men kjempestolt og veldig, veldig glad. Føler at jeg gjorde mitt beste. Greide ikke å komme inn i finalen, det ble til slutt en 11. plass som jeg var overlykkelig over.

Året etter, i Italia vant jeg Worldcup med «Papa…» og med det var en spesiell og vakker tid over. Jeg måtte bytte shownummer, fordi en liten gyllen regel er at du helst ikke skal stille med samme koreografi/ konsept i neste internasjonale konkurranse dersom du kom langt forrige gang.
Det var første gang jeg følte at det var vemodig å gi slipp på et nummer.

Showdance

«Fantines death» – et vakkert samarbeid

Show duo 2012
Musikk: Fantines death fra musicalen Les miserables
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

«Hanna Kjus» – sa Jeanette, da forslaget om å lage scenen om Fantines død som show duo kom opp. «Hun kan være Fantine og Anna blir Cozette».
Det er en vakker og rørende scene i musikalen “Lés Miserables” hvor Fantine ligger på dødsleiet og overlater sin lille datter, Cozette, til Jean Valjean. Jeg var første års junior og Hanna var siste års. Vi hadde nødvendig høydeforskjell for å kunne gå inn i mor – datter rolle.
Dette ble mitt første show duo i et spennende og vakkert samarbeid med Hanna.

Hanna var et av mine forbilder på den tiden. Jeg så veldig opp til henne og husker at jeg var veldig usikker om jeg var god nok danser til å være en verdig duopartner for henne. Mamma prøvde å forklare at med den rollefordelingen vi har så gjør det ingenting om jeg ikke er teknisk like god som Hanna. Det er mye viktigere å klare å formidle følelsene. Men det er èn ting å høre det, noe annet å håndtere det.

Men Hanna hjalp. Selv om det er 3 års forskjell mellom oss (hun har bursdag samtidig som min bror så det er lett å huske … :-)), noe som oppleves som myyyye når man er 12 kontra 15, så har hun alltid behandlet meg som likeverdig på alle måter og med respekt. Jeg husker godt kosekveldene da vi spiste pizza sammen og så på film, egentreningene våre hvor mye av tiden gikk bort til latter og tøys, konkurransene hvor vi var nervøse sammen og gleden vi hadde da vi følte at vi danset bra. Det var en herlig tid.

«Fantines death» ble til et vakkert show, i hvert fall for meg, og jeg tror for Hanna også; med nydelig koreografi til nydelig musikk. Men det jeg husker best er det fine samarbeidet med Hanna 🙂

TUSEN TAKK  Hanna!!!

Jazz

«Man i the mirror» og Kongen

Jazz duo, 2012-2013 – Bronse i VM i Frankfurt 2012 og Gull i EM i Italia 2013
Musikk
: Michael Jackson
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre og Izabella Orzelowska

Er Michael Jackson oppbrukt eller er han ikke? – var det store spørsmålet da Jeanette foreslo «Man i the mirror» til vår første jazzduo med Selina. Nå, noen år og en god dose erfaring senere vet vi: Michael Jackson blir aldri oppbrukt. Hans musikk er for god til det. Den har inspirert en hel generasjon og kommer til å fortsette å inspirere i laaaang tid fremover – det er jeg overbevist om.
«Man in the mirror» ble både morsom og inspirerende. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien. Jeanette har fullført den og ”krydret” den ferdig. Så fikk vi bronse med den som første års juniorer i Frankfurt, og året etter vant vi EM i Italia. Det var bare helt utrolig.

Klubben vår ble forespurt om en oppvisning i forbindelse med et arrangement av Senteret for Antidoping i juni 2013. Både HM Kongen og Kulturministeren var til stede husker jeg, og vi fikk lov til å danse denne duoen i tillegg til en gruppedans. Jeg var mer nervøs enn det jeg er i et VM. Kongen, liksom og lille oss…. På et gulv på ca 3×3 meter. Retningene måtte tilpasses, vi måtte improvisere der og da. Men det gikk bra og jeg tror HM Kongen av Norge likte det.

 

Moderne

Moderne duo med Marielle

2012-2013, sølv i VM 2012 og sølv i EM 2013

Våren 2012 fant Marielle og jeg ut at vi kanskje kunne ha moderne duo sammen. Vi spurte Marit og hun fant en passende musikk som vi likte veldig godt og laget en sang til oss. Jeanette kom med en idè til et spennende tilbehør til ballettdrakter vi skulle ha på oss. Vi likte konseptet veldig godt og dansen passet oss veldig. Vi kjente bare at vi fant pulsen i det på en veldig fin måte.
Men at det skulle holde til internasjonalt høyt nivå var det ingen av oss som trodde.
Men det holdt: Sølv i VM i Frankfurt 2012 (min aller aller først internasjonale medalje) og sølv i EM i Italia i 2013.

Jazz

«Hanky Panky» – min aller første jazzsolo

https://www.youtube.com/watch?v=5mdnDyUvPjo

HankyPanky 2Musikk: Madonna
Koreografi: Jeanette Lühr-Sæthre

Jeg fikk min første jazz solo da jeg var 10 år gammel. Den var basert på en ordentlig morsom og gøyal låt av Madonna med masse rytme og mye fart i. Jeanette laget en koreografi som passet til meg og som var passe utfordrende teknisk. Jeg var ikke noe særlig utadvendt på den tiden, men denne koreografien fikk meg til å virke slik. Jeg hadde denne jazzen i to år og Jeanette har justert koreografien hele tiden slik at jeg kunne utvikle meg med den.

Mamma sydde kostyme og det passet veldig fint til utrykket i både musikk og koreografi. Dette var en ordentlig morsom solo å komme i gang med.

 

 

Moderne

«Lonelyness»

Moderne solo, 2012-2013 – Sølv i EM i Italia og 5. plass i VM i Polen 2013
Musikk: George Zamfir
Koreografi: Izabella Orzelowska og Marit Falla Eriksen

Dette er min første moderne som ble laget til musikken «The Lonely Shepherd» spilt av George Zamfir på panfløyte. Zamfir er en av Romanias største musikere. Han kalles for «Panfløytas mester». Denne musikken betyr veldig mye for mamma, men jeg ble også veldig glad i den. Iza fra Polen har laget rammeverket til koreografien og Marit Falla Eriksen har fullført den.

Dette nummeret gav meg bestandig en spesiell følelse av ro når jeg danset den. Jeg gikk inn i en spesiell modus og ønsket ikke at den skulle ta slutt.

Jeg kunne ikke noe særlig om moderne teknikk og sånn da jeg startet med dette, bare kastet meg ut i det og gjorde det jeg fikk beskjed om. Men det gikk bra ute i verden: Jeg fikk sølv med dette i EM i Italia i 2013. Litt senere samme år i Polen greide jeg å komme inn i finalen fra en grusomt hard semifinale og fikk 5. plass etter 3 dansere fra Slovenia og en danser fra Tyskland. Den 5. plassen er mer verdt enn flere andre medaljeplasseringer til sammen.